Helgens ut på tur…

Søndag, helg… En ekstra lang sistetur uke for skiftarbeider gemalen og hans frue er over. Nå har det vært, mot normalt 8 sisteturer på rappen – så nå var det nesten uvant å starte dagene uten å snakke litt ekstra om tog over morgenkaffen – ja for sånn er det her. Jeg er 5 generasjon innen jernbane, gemalen har forfedre langs sporet – og vi begge har i mange år har hatt beina godt plantet i og rundt diverse togsett. Det blir fort litt generell tog prat i hjemmet.

Men nå var og er det helg, og vi skulle på biltur..

Både i går og i dag startet dagen med sol, fuglesang og kaffe. For oss er det den beste måten å starte dagen – ute i fred og ro.

I går skulle vi som nevnt ut på tur. Dagen startet som vanlig med kaffe ute på terrassen, god tid. Vi hadde ikke avtale før klokken 13, men vi måtte jo nødvendigvis reise noen timer før for å rekke frem. Med ett kom jeg på at jeg ikke hadde snakket med svigermor på en stund, så i kaffekosen ringte jeg opp damen.

Hun visste ikke at vi skulle bort, og vi har ingen planer om å avsløre utflukten riktig enda for henne heller – og hva skjer når man endelig har litt tid til å skravle?! Tiden flyr, en time ble som knipset vekk, brått hadde ikke frua god tid lengre, ikke hadde jeg spist, ikke hadde jeg kledd på meg, i langt over en time hadde jeg drukket kaffe og pratet med svigermor. He he he.

Det ble å hive seg rundt, forbanne meg selv over at jeg ikke la frem klærne jeg skulle ha på meg kvelden før – for naturligvis hadde jeg ikke en «tråd» å ha på meg. I alle hverdagene er alle plagg gode nok, men når jeg skal noe så skal det være i henhold til hva jeg skal, hvor jeg skal og komfort for hele dagen. Bryter jeg med mine egne tanker der så «får jeg igjen» for det hvis jeg for eksempel går for en bukse hvor bukselinninga strammer bare bittelitt over korsryggen en hel dag – sånne «små» ting. Med mine utfordringer må jeg være praktisk, og jeg pleier å planlegge – men i går hadde jeg jo så god tid. Ha ha.

Vi kom oss likevel avgårde bare minutter etter estimert avreise.

Nesten uten unntak kjører gemalen når vi skal til steder vi ikke før har vært. Han har kjørt både vogntog og buss i mange år førut så han har en innebygget GPS som frua bare kan drømme om. Når jeg gikk på skolen var geografi et av de fag jeg føler var en smule utenfor prioriteringslisten. Det var kanskje ikke det, men for oss var det mye morsommere å leke med de rullene over tavlen enn å faktisk se på dem å forstå hva som ligger hvor – og især i eget land. Mange i mitt kull slet med geografi, og gjør det kanskje enda (?!)

Jeg har lært meg mye de senere år, både av å kikke rundt på kart, finne venner på kart å med det se på reiseruter og så videre. Fått litt interesse for å vite hva som er hvor rett og slett, så i går ville jeg kjøre da jeg også visste sånn noenlunde hvor det bar. En fin utfordring å ikke være den som sitter å kikker ut av vinduet og lar humla suse. Vi begge liker oss veldig godt langs veien, og i går skulle gemalen få kikke.

Jeg har GPS i bilen, men uansett og åkkesom faller vi ofte tilbake til en app på telefonen, den har alltid vært oppdatert, men i går overrasket den oss stort. For hva skjer når den som ikke vanligvis kjører til ukjent sted skal kjøre?! Jo da er det flere omkjøringer, veiarbeid, totalt omgjorte steder som aldri før har blitt forandret så mye på. Appen var med på alt sammen, den hadde fått med seg både omkjøringer og alt som foregikk, frua kunne stole helt og holdent på hva damen i «talatuten» fortalte. For en glede når en kunne blitt satt helt ut.

Vi kom frem akkurat når vi skulle og vi hadde noen veldig fine timer, den gode samtalen kan en reise et stykke for, men som alltid går tiden alt for fort når en har det hyggelig, så nesten like fort som vi ankom var vi på veien tilbake.

Etter hvert ankom «sulten» og vi la inn middagen før «den» kom og «tuklet til med vårt humør» det ble en bedre middag, og jammen møtte vi ikke en tidligere kollega av oss i jernbanen der også. Rart med det der, jo lengre en reiser vekk – jo oftere kan man møte kjente. Så middagen ble veldig koselig, den også.

Resten av veien gikk som vi vet bortover. Opp og ned med svinger, omkjøringer, diverse kryss og rundkjøringer. En vei er vel som livet kan en si.

Stoppet for å handle litt før vi var hjemme sent i går kveld, og frua tok med seg den Hawairosen på bildet over. Alltid hatt hawairose, synes de er utrolig fine og de holder noen år.

En veldig fin lørdag for oss i brøtte, og nå er det søndag. Den inneholder også sine planer som skal settes i gang. Det blir så bra, en må i alle fall ha trua. He he.

…Hvis du allerede har lest innlegget fra i går kveld så vil jeg legge til at det er litt redigert nå. Det var og er en mening med leveransen, det vet vi mer om nå – men i går kveld trodde vi at vi nok en gang fikk noe levert her, som vi ikke skulle ha… Sånn er vi, vi finner både glede og humor i veldig mye. Så det var litt intern humor som ble forsøkt delt på blogg i går kveld 😉

#tur #biltur #koselig #moro #helg #blogg