Det blir ingen feiring her nede…

Jeg har vel ikke vært alt for «god» til å lette på sløret her inne, tar meg i å holde en del ute fra bloggen da jeg ikke ønsker å skrive noe som kan gi andre såre tanker, eller for å sanke medlidenhet. Mulig det er «dumme» tanker?! Livet inneholder jo alt – alt er ikke positivt og fint, dette er i tillegg ganske så vanlig – så jeg lar det stå til. Gjør et forsøk på å finne noen ord til en jubilant som jeg håper feirer i himmelen ❤

I dag skulle vi altså jublet, akkurat i dag skulle en feststemt og glad familie feiret deg sammen. Sånn blir det ikke…

(Til info =) Dette er Bestemors og mutters flotte Brudeslør)

I dag skulle min kjæreste kjære pappa fylt 70 år. Mitt forbilde og idol skulle blitt feiret etter alle kunstens regler. Isteden gråter himmelen sine kalde og fuktige tårer, de treffer meg iskaldt midt i knollen og forsterker smerten av savn og sårbarhet. Jepp, jeg kjenner meg sårbar 4 datoer i året, denne datoen er den første i rekken for året. Hele året ellers er jeg «flink» til å fokusere på det positive og det meste annet, lar ikke sorgen få fotfeste – men noen ganger er det bra å våge å stå i det, kjenne litt på tingene. I dag er en av de dagene. Denne dagen som skulle vært hans.

Pappa er med meg hver eneste dag, og jeg finner en enorm glede over å høre og merke at jeg likner han bare mer og mer. Snart 5 år, når datoene kommer kunne det jo like gjerne vært i forrige uke.

Pappa var en i særklasse, jeg vet det finnes mange av dem – og at like mange vil si det samme om sine. Forskjellen er at pappa var min fatter. Den som lærte meg ufattelig mye, mye jeg ikke en gang visste jeg hadde lært før jeg fikk bruk for det – og det aner meg at jeg har mer i vente ettersom ulike scenarioer dukker opp. Fatter var en allsidig handyman av en Cowboy, med detaljer av en Redneck – med den lange frakken. Han kunne litt om alt som er smart å vite noe om. Han lagde seg egen esse å smidde knivblader, han lagde kniver og alle delene til en ferdig kniv selv. Han lagde også smykker og mye annet. Han snekret kjøkken og benker på hytta uten tegninger. Han elsket villmarken og bar ikke på telt og andre «unødvendigheter» hvis det ikke var nødvendig. Fatter var sterk som en bjørn, både innvendig og utvendig, han ga alt – i alt…

Han hadde et råd for det aller meste, alt unntatt å forberede dattera si hvordan hun skulle traske videre fra den dagen, den som en eller annen gang møter de fleste av oss midt i fleisen. Litt som en dør det står «trekk» på mens jeg som regel flyr på den. Jeg har nå likevel en mistanke om at han på sitt snedige vis lærte meg viktigheten av å fortsette på stien. Snart 5 år har gått, og jeg har trasket. Ruslet, løpt, snublet, reist meg. Fatter er med, som alltid to skritt bak for at jeg skulle greie det selv. Jubelen over mestringsfølelsen er det eneste som mangler. Men det betyr ikke alt, jubelen altså.

Tenker masse på deg i dag fatter, og du fortjener mange flere ord enn det her. Dagen i dag som vi skulle feiret – uten lys på kaka. I vår humorgate ville det ikke passet med 70 lys på kaka uten å ha et flunka nytt brannslokkingsapparat i nærheten – å det hadde jo sett dumt ut. He he. For 5 år siden feiret vi dine 65, den siste bursdagen.

I år blir det ingenting, bare himmelen som fortsetter å strigråte, og vi?! Vi fortsetter med «hobbyhula» mi oppe, jeg veit så inderlig godt hvor mye du ville likt å sett den og hele andre etasjen ferdig, men jeg liker nå tanken om at du får med deg alt sammen på et vis likevel, at du ikke finnes i evigheten er nemlig alt for vondt å tenke på… Det har neppe noe å si, men – Gratulerer med dagen kjære pappa! Savner deg ufattelig mye, hver e n e s t e dag ❤

#bursdag #minne #savn #sorg #pappa #far #datter #blogg