Har en ikke noe å gjøre så….

Vi starter som nevnt hver morgen med en god kopp kaffe ute, så lenge det er kaffe og oppholdsvær så er det håp. Akkurat da gliser verden selv om den egentlig står litt på hodet. Når kaffekoppen har sildret nedover strupene starter dagen, og i dag skinner sola som om den aldri har gjort noe annet. He he. I dag fortsatte dagen etter kaffe med at gemalen tuslet opp for å liste seg videre rundt i «hobbyhula» mi. Lister fester seg med et «pang pang» fra spikerpistolen, frua skulle ta seg en dusj……

For min del som kroniker er å dusje noe som foregår etter formen, er jeg stokk stiv i rygg og bein så må jeg vente – gir kroppen grønt lys kan jeg tusle med en gang. Håret er et helt annet kapittel igjen – men denne morgenen kjentes det ok å få vasket hele frua i en og samme «svarv» så jeg tuslet inn i dusjen – flyttet dusjhodet til siden som jeg alltid gjør for å slippe å få den brutale kalddusjen den alltid digger å starte opp med. Nynner en liten trall mens jeg venter på varmt vann «na na na na na..» – jeg får såvidt startet min egen oppvask så… Hmm, der forsvant visst den metall hylse greia rundt slangen. Med et «svooooppp» hadde den rast avgårde nedover den hvite slangen. «Javel, nix krise, na na na na» frua ante fred og ingen fare. Fortsatte med mitt en liten stakket stund før….

«uuuææææææææ»

Der sprakk slangen…… Faa**

Vannet spruta rett i mitt venstre øye et øyeblikk, mens det høyre øyet leita som en tulling etter krana……

Akkurat i det samme sekund «kurret» gemalen etter frua si – da han nettop hadde avsluttet en hyggelig telefonsamtale han hadde lyst til å referere litt fra.

«Hvor ær du hen?» hørte jeg i et muntert tonefall der ute i gangen.
«Hjælp..» harka jeg tilbake fra badet og dusjen. Med vann i ene øyet og en latterkule på tur opp og ut fra halsen blei det vel så som så med svar…
«Jammen å ær du henn?» kurret det igjen der ute i gangen..
«Hhhhjææhæhehehelp» kom det fra meg, fortsatt i dusjen, med den ene labben på øyet og i den andre hadde jeg dusjhodet med slangen hengende ned.

Gemalen hørte hvor jeg var, jeg hørte døra gå opp idet øyet kjentes noenlunde normalt ut og gemalen åpnet dusjdøra å flira rett ut. For der sto jeg da, som en sjørøver som hadde sendt øyelappen til rensing – og ellers ikke var helt sikker på hva en dusj har for misjon. Jeg retta bare ut neven med dusjhodet så han kunne se sjøl. Å han flira… Eller som vi sier, han «ræmja» rett ut…

Han så akkurat ut som «Reodor Felgen» da gutta krutt funderer på om det er liv laga å lage racerbil. Bytt ut setningen «det nytter itte laga bil ta dette» med «det nytter itte fikse dusj på 1, 2, 3..» så er vi der. He he he.

Gemalen klødde seg bak øret med tommestokken, skrudde opp koblingen og det eneste jeg hørte der jeg sto – litt sånn på vent i en kø hvor man ikke er helt sikker på om en får hjelp på denne, eller andre siden av nyttår – var «hmmmm» jeg skjønte at det blei ikke noen dusj på frua. Gemalen føyk ut i garasjen med slangen dansende etter seg, mens jeg vasket meg ferdig på «hyttevis» og kledde på meg.

Det må en ny slange til, så gemalen fortsetter å liste seg rundt der oppe. Ligger an til en utflukt etter «dusjreptil» senere i dag. Veit ikke om jeg blir med, redd slanger må vite. Ha ha, den var så tørr, mye tørrere enn det blei på badet i alle fall…

Eneste jeg er rimelig glad for nå i ettertid var at jeg rakk aldri å få sjampo i håret. Nesten litt rart at jeg ikke rakk det eller?! Ting pleier jo å gå bra til sånn halvveis ut i et «prosjekt» ja ja. Tørrsjampo må duge til i kveld =) Takk for at tørrsjampo og kaffe finnes ❤

Men det er noe med det der, at har en ikke noe å gjøre fra før – så kan en være helt sikker på at en får det. He he he…

#ikkesponset #dusj #dusjhode #uflaks #ironi #blogg