Jeg rakk det…

Gemalen måtte reise tidligere i dag, et møte krevde sin kar og jeg fikk med meg at han reiste laaaangt der borte i det fjerne. Jeg sov så godt og var klar til å sove enda litt til når han reiste, mumlet morna og sovnet igjen. Uvisst hvor lenge, egentlig.

Men det som føltes som to og et halvt sekund seinere hørte jeg lyden, «vroom vroom bzzzzzzzzzz…..bang, bang, bang… vroom, vroom..» kjøre videre…..

Den lyden er ikke til å ta feil av eller?! Søppelbilen, rett bak hue mitt. Jeg blunka en tre fire ganger, lys våken med en gang knollen hadde slått lyden sammen med faktum. Visste hva jeg i går kveld hadde glemt helt bort. Å trille frem restavfallsdunken som vi flytta tidlig i sommer.

«Søren…» skulle den ikke bli tømt den nå da?! Skulle vi nå måtte ha overfylt dunk i 2 uker?! «Nei… ikke pokker heller om den skulle bli glemt..»

Jeg spratt opp og kasta den knall rosa morgenkåpa med hvite noter på rundt meg, gikk på snørra over alle skoene i gangen – ja dem man kipper lett på og av, og alltid tenker at en skal rydde på plass seinere en gang. Hoppa nesten opp i crocksene og fløy ut som en dansende ballerina…

Fikk tak i dunken og «romleromleromlet» over gårdsplassen i en feiende fart, nesten med hjertet i halsen etter den bråe starten på dagen…

Jeg rakk det, akkurat…. Eller, kanskje ikke akkurat?!

Jepp, jeg rakk det.

Jeg rakk å få frem dunken til at gutta krutt hentet plastsekken og tømte papirdunken.

0-0 til noen som helst. Mat og rest hentes seinere i dag det. Men jeg rakk det da hvert fall. Ha ha….

«Kaffe….smatt smatt» Morgenen var visst med ett i gang i brøttet…

#søppel #skrot #blogg