En bortimot normalt surrete dag…

Noen ganger tar jeg meg i å tenke litt over egne finurligheter, det begynner etterhvert å bli noen – så hvorfor ikke skrive dem ned? Ta for eksempel denne dagen…

Klokka ringte 07 i mårres da jeg skulle til legen klokka 10. Jeg må ha god tid om morgenen – ellers blir det bare krøll, men utrolig nok var jeg i rute i dag. Steppet opp hos legen 09:45, og satte meg ned for å vente. Å vente, ååå vente.. Klokka blei 10. 5, 10, 15 og 20 over 10. Hmm, å vente på et legekontor er jo ikke veldig uvanlig – men jeg hadde en lei følelse av at så lenge jeg var i rute – så måtte noe annet være gæli.

På legekontoret vi bruker er det alltid god og løs stemning, alle kan snakke med og til alle – og ikke sjelden har en hatt en ordentlig god latterkule på venterommet. Rakk å få med meg en som du kan se på bildet under her før jeg etter langt om lenge tusla bort i luka – for å spørre om jeg måtte vente veldig lenge?! Godt en er nærmest fast «inventar» for damen kunne flire tilbake å si at «joda, har du planer om å sitte her til du har time så har du god tid. Du har ikke time før 12:30 du – men legen er i rute, så…»

På telefonen min har jeg en sånn søt kalender, der plotter jeg gjerne inn viktige saker – som for eksempel lege. Jeg tar det gamle notatet å endrer dato og klokkeslett å lagrer etter hver gang jeg er innom. Det hadde jeg gjort denna gangen også det – både dato OG klokkeslett var helt riktig, men jeg hadde fra forrige gang glemt å endre overskrifta i notatet. Det lyste mot meg på parkeringsplassen.

«Lege klokka 10:00.
11.10.18, 12:30 – 14:00…»

Det var bare å kjøre hjem en tur, var jo ikke så mye å sitte der for i flere timer – rakk jo både hjem, lunsj og nesten alt mulig før jeg måtte dra igjen tenkte jeg..

Jeg var i grunn veldig heldig som rakk hjem, i «snurrmegrundt» bakkene ned til Jevnaker var det denne formiddagen stor kommunal «dugnad» av kantslått.. Godt skilta en ca halvannen mil før det faktisk dukket opp en doning rundt en sving – å der sto jeg ei stund. Ironi det over her altså, det var skilta litt nærmere – og jeg sto ikke så lenge, tror jeg 😉

Når jeg reiste avgårde igjen andre turen var jeg mer sikker på at det klokkeslettet stemte bedre, da hadde jeg litt dårligere tid – å det var fortsatt kantslått. Rakk frem, fikk gjort mitt – samt tatt i mot en herlig sprøyte med influensavaksine. Den skulle jeg visst ha, har ubevisst «skulket» den de siste 5 årene fordi jeg har glemt det helt til folk har begynt å snudde rundt meg – men jeg fant meg selv sittende på venterommet de estimerte minuttene før faren for å gå i gulvet, og eller andre snodigheter kunne skje var over å jeg kunne reise derifra å til butikken.

Handlelista på butikken var klar i topplokket, jeg skulle jo ikke ha så mye – trengte vel ikke lapp for det? Jeg skulle ha kaffe, vaskemiddel, kål, gulrøtter, purreløk, medisterfarse, loff, brød, baconost og hente ei pakke. Jess da, jeg gikk ut fra butikken som det sjølironiske kålhodet jeg kan være med pakka, kål, gulrøtter og medisterfarse. Glad og fornøyd skulle jeg servere gemalen en nydelig hjemmesnekra suppe til middag.

Vel hjemme ringte ingen «bjeller» og jeg satte meg ned med kaffekoppen og kikka litt i avisa – viktig å holde seg oppdatert på menn i disse dager (veslemannen å sånn) gemalen sendte melding om at han var i farta og jeg svarte med om han kunne stikke nesa innom butikken etter ei flaske brus?! det hadde vært godt – og det hadde jeg glemt. Ja åsså det vaskemidlet – om han kunne fange med seg det også?! Heldigvis er gemalen en smart fyr så han ringte meg, da kom jeg på loffen og han huska kaffe. Hurra, enda noen ting som ble husket, men vaskemiddelet hadde ikke den butikken – ok, får fange det en annen dag.

En god stund seinere satte vi oss ned med en god tallerken suppe, brått kom jeg på at jeg hadde glemt purreløk og kvitret at den fikk gemalen late som at han kjente smaken av. «Ere purreløk oppi her?» spurte gemalen, nei sa jeg – den er fortsatt i butikken den, koser seg med en asparges =)

Sånn kan dagen fort utarte seg her i brøtte, å akkurat nå kom jeg til å tenke på baconosten så nå lurer jeg fælt på hva jeg skal ha på knekkebrødet i mårra tidlig…..

Pssst. Ikke glem fruas giveaway ;-))

#hverdag #kløne #selvironi #ironi #blogg             

6 kommentarer om “En bortimot normalt surrete dag…

Kommentarer er stengt.