Elle, melle… Noen ganger funker det dårlig…

Nå er jeg nysgjerrig igjen, finnes det noen fler der ute som «lider» av elle, melle over en viss tid?!

Utbrodering behøves:

I går kveld når gemalen hadde lagt seg tidlig, for å kunne klore seg opp til førstetur – ble jeg sittende å tenke for meg sjøl… igjen. Jeg hadde ikke slokt lyset i «hobbyhula» fordi jeg i hele går tenkte at jeg skulle sette meg ned å lage julekort, når han la seg. Men når han da «endelig» la seg så kjente jeg at jeg hadde lyst til å lese…..

Når jeg er i det lunet der så er det nesten som at jeg ber meg sjøl inn til en kveldsmatbuffet av tankekasus. Jeg får jo ikke bestemt meg…

For det første så hadde jeg jo lyst til å lage flere julekort, men så begynte kverna da å spinne rundt at jeg ikke hadde veldig lyst til å stanse ut noe. Ikke hadde jeg lyst til å montere kort heller, kanskje hadde jeg bittelitt lyst til å tusje – men nei da måtte jeg jo stemple først, å det var jeg liksom ikke helt i humør til. Sukk..

Så hadde jeg som vanlig veldig lyst til å lese, men hva?! Jeg prøver å love meg sjøl å holde igjen disse tre bøkene ei lita stund til. Det er jo enda noen uker til jul, så – hvis ikke jeg skulle lese en av disse tre som jeg har fryktelig lyst til å kaste meg over, hvilken bok skulle jeg lese da?! Har ikke så mange lydbøker å velge mellom heller. Sukk..

Skjønner du? Sånt blir det jo bare surr av. He he. En helt egenprodusert «røre» som jeg ikke alltid kommer meg ut av sånn riktig med en gang. Jeg finner på noe helt annet mens jeg tenker over hva jeg egentlig har mest lyst til, og klokka, ja den går..

«Tikk takk, tikk takk…»

He he, ja jeg må flire litt av meg sjøl. Luksusproblem?! Jeg kommer ofte ikke fram til den løsninga før klokka er «oj sannnnn, den er såpass ja…» det er jo ca akkurat da jeg burde gått å lagt meg vettu…. Men nei, jeg skal bare (?!..) litt. Ja riktig… Litt, i går kveld – eller rettere sakt i natt så måtte jeg regelrett dra meg i nakkeskinnet for å få lagt meg før gemalen ville harka et rustent «mårn..» på vei til kaffetrakteren.

Nei, riktig så ille er det jo ikke, men det kan fort bli om jeg ikke passer litt på. Ha ha. Jeg er en av dem som er mest og best kreativ etter at «alle» andre har gått til ro. Når mørket er på sitt mørkeste, da er jeg i gang. Da lager jeg de fineste kortene (syns jeg) eller sluker bøker best. Da er mitt hode «på» greit nok at jeg har en stor amerikansk familie, men ligger klokka i genene også da tru?! Hadde jeg vært over dammen så hadde jo klokka være mer «med» meg. He he. Behøver sikkert ikke nevne at når jeg også jobbet skift, så var mine favoritt vakter uten tvil nettene, selv om dagene også var fine altså, misforstå meg rett – alt til sin tid =)

«Natta er for katta» sa skogmusa som «ikke går i feller» en veldig fin bok forøvrig, som jeg hørte mye på for en del år siden. Men jeg er ingen katt gitt, i den sammenlikninga er jeg mer ei ugle som vagler. He he he.

I går kveld derimot kom jeg overraskende fort frem til løsninga – jeg hadde flaks, for det drar seg fort mot jul nå, og jeg liker som nevnt å glede andre. Ergo satte jeg meg ned med julekort. Lista er ikke så alt for lang, men den skal i sin helhet bli fylt opp av varmende julegleder. Nissestrekene får jeg holde hjemme 😉 Jeg både stanset og stemplet – samt monterte 😉

Hele 4 julekort lå klare for postgangen når jeg kom til «oojsann, klokka er såpass ja…» i går kveld var et unntak kjenner jeg, for like gjerne kunne sannheten ha vært den utbroderinga over her isteden..

Så, er du også sånn til tider? Bestemt ubestemmelig til klokka nesten har «løpt» fra deg? Eller tar du alle hobbyrelaterte beslutninger like kjapt hver gang?