En tann til besvær, en fredag før 4…

 Ei tann, tanna, tenner, tennene…

Jaa, dem sitter der inne i kjeftamentet, og noen ganger trenger de hjelp. Sånn er det bare.

Jeg har aldri vært så innmari glad i tannlegen. Tannlegen på barneskolen var rett og slett ikke så veldig god rundt barn og ulik tannlegeskrekk – det var en kar av dentidens eldre garde, hvor det bare var å gape opp å være «tøff» samtidig som at en måtte gjøre det motsatte av lærdommen som sa at en måtte «bite sammen tennene» om noe var tøft – så det spørs tross alt, om ikke denne egentlig burde jobbet for voksne. He he.

Det førte i alle fall med seg at mange av oss på barneskolen ikke blei videre «glad» i tannlegen – og det skulle mange år og en hobby til før jeg greide å slappe av i stolen.

Ikke før jeg flytta hit og fikk en tannlege som skjønte hva detta gikk ut på, skrekken altså. He he, tenner hadde han nok veldig god greie på.. Når jeg i tillegg tok opp igjen hobbyen med å gravere på glass, og skaffet meg samme maskin som tannlegene bruker så gikk det litt lettere. Ved å lære meg maskina, hva den gjør og lydene som hører med – og i tillegg møte en tannlege som forsto og samtidig ikke så nødvendigheten av å stappe munnen full av alle mulige greier, for så å starte en samtale om sommeren som var – ja da greide jeg å slappe av mens han jobbet i munnen min.

For et par dager siden fikk jeg en snap av ei venninne som hadde «tatt» tanna si på en toffin bit. Jeg kunne ikke annet enn å glise over hennes frustrasjon over hard godis, sjøl om det ikke var det spor moro å høre om det. Følte med henne å gode greier jeg. Helt til i går kveld ca…. He he..

Karma er en fin «bil» og i går kveld gjorde jeg bortimot akkurat det samme. Tok en bit, og syns ene tanna mi blei veldig rar etterpå. Strøyk og strøyk med tunga. Merkelige greier..

«Æsj, satt det igjen en bit der nå da….» strøyk og strøyk, men kjente bare en spiss og ugrei kant. Føyk ned på badet, fant speil – åpna speildøra på overskapet å gapte.

«Sensurerte ord….»

Javisst hadde det knekt av en durabelig bit, fra nederst til øverst opp i tannkjøttet. Hurra. Ååååh som jeg gleda meg til at den smerten skulle komme da. Ising og det som verre er. Med ett var jeg ikke noe glad i tannlegen noe mer heller, he he. Skjønte jo at jeg måtte ringe. Får jeg ikke kake, å kan gi blaffen i både «Karius» og «Baktus» i mårra så blir jeg furten. He he.

Så jeg måtte ringe i dag da, telte på knappa om jeg bare skulle reise ned – kanskje han kunne kikke på det med en gang å si at det ikke var noe å mase med «gloriesmil» jeg visste jo bedre, men unnskyldninger blir en faktisk ganske god på når en ikke gleder seg i det hele tatt. På minussiden av gleder faktisk. Hehe.

Jeg ringte, den hyggelige damen svarte alt for fort, håpa nesten det var stengt vettu – så jeg unnskyldende måtte vente litt likevel. Til utti neste uke, nærmere torsdag etter 13 passer. Ehehe. Men morgendagens kake vant, hun svarte å jeg la frem kasus. Fra første til siste bitt.

«Jaaaa, tannlegen din skal ut og avgårde etterpå, såååååå. Kan du komma til xxxx?!»

Jeg hadde sååå lyst til å si nei, ikke nok med at jeg veit at jeg må til tannlegen, men så må jeg til en annen også?! Det er ikke armen min han skal se på da, men tanna mi – noe av det kjæreste jeg har for øyeblikket. Ikke sant, mer unnskyldninger. He he he.

Jeg sa ja. Jeg måtte jo det, det er «bank i bordet» enda ikke vondt. Men etter klokka 16 en fredag som i dag kan en jo ta seg «f…» på at det ville bli det – å overdøve hele hælja mi. Damen bedyret at min tannlege skulle være på bruket en stund til, hvis det hjalp noe at han var der et øyeblikk.

Det må bare gå. Om en time så er «vi» i gang. Tannlegen med sitt, og jeg med å telle pulsslag, telle takess plater å litt annet – så lenge jeg får det til 😉 He he. Det går nok bra. Puuuust….

Hadde jo flaks da, likevel. Veldig greit å få fiksa det i dag! Kan og bør ikke vente med sånt. Ikke du heller, om du kjente likhetene smyge seg på her. Hehe.

#tannlege #tenner #tannlegeskrekk #blogg