Lek med tankene..

Lek med de positive tankene dine. Den sunne egoismen…

---

Joda, jeg er fortsatt engasjert, og penser meg videre innover sidesporet med et muligens noe langt innlegg. He he, det er ikke alt for mange av sidesporene – men gårsdagens innlegg ga meg overraskende mange og utelukkende positive tilbakemeldinger. Innboksene til fruas ulike medium fikk innhold – og en del av kvelden gikk gledelig uventa med på å svare på mange koselige meldinger. Kanskje jeg må bake inn enda en nisje på bloggen min?! He he..

Uansett. Tusen takk for alle meldingene. Takk for masse engasjement, idémyldring og single tanker både her og der – håper at jeg kunne være til hjelp – det ga meg mye også =)

Siden jeg fikk så positivt engasjement i går trekker jeg det bittelitt videre i dag. Ikke mye, bare litt 😉 Det begynner å bli noen år siden første gang jeg fikk høre at jeg er både et muntrasjonsråd og en motivator. Det var på barneskolen at jeg første gang hørte den typen ord, og jeg husker at jeg måtte spørre hva det betydde. Tok vel ikke det å angivelig være en motivator for å være utelukkende positivt. Jeg har vel ikke akkurat vært den flinkeste til å ta til meg sånne ord heller – før om åra. I mange år tenkte jeg ikke noe særlig rundt de tingene. Det er «sånn» jeg er, var tanker jeg tenkte når noen sa noe tilsvarende, og at det kunne og kan hjelpe andre var i hvert fall helt blåst vekk fra mitt hode…

I går fikk jeg kjenne litt på det igjen, at jeg kan hjelpe noen – og det er bra! Jeg er en primus motor for menneskers mestring, vår måte å tenke å takle, måter å håndtere ting på. Jeg tok som en gang tidligere nevnt psykologi på skolen, nettop fordi jeg er litt interessert i menneskers ulike tankesett og de forskjellige pyramidene vi ubevisst lever etter. Jeg sier litt, da jeg lærte meg det jeg følte at jeg ville lære, ulike «verktøy» og stoppa før det for meg ble for mye.

Jeg er med andre ord ingen fagperson når jeg forteller noen generelle drypp rundt min måte å tenke på. Jeg tenker i utgangspunktet veldig bredt, et kasus har jo minst to sider, og jeg tenker gjerne minst fire, for så å rydde opp…

For min personlige del tenker jeg at en god del beinharde trøkker i livet, blandet sammen med en dæsj logikk og følelser ispedd litt faglig lærdom har gitt meg mye. Alt i vårt sinn henger jo sammen, og ved å forstå noen av bitene i sinnet vårt så kan en legge sammen ting til en forklaring man kan leve med og etter. Læren av å forstå oss sjøl, og hvordan en på best mulig måte kan takle ulike scenarioer og epoker av livet.

Nå tenker jeg veldig generelt altså, ikke innenfor fire angitte rammer eller tematikker, for som sakt så er jeg ikke faglært, jeg har ingen fine papirer å vise til på dette området – så jeg skal være ytterst forsiktig med å være bastant på noe som helst, det er jeg ikke heller. Fasiten sitter vi på hver og en av oss – det jeg i all hovedsak tenker å si noe om ut i fra alt dette her, er at det er en del «små» ting vi sjøl kan gjøre for rett å slett å få det litt bedre i hverdagens kjas og mas..

For eksempel dette med lystbetonte ting som jeg skrev om i går. For mange i hverdagen er det nok både undervurdert og noe som blir satt på vent til en gang det kunne passe bedre.

Men ved å finne seg en interesse, og eller en hobby, noe å legge hodet litt «bort» i når for eksempel smerter eller andre ugreie ting ville stoppet en opp fra å smile – det er noe jeg vil driste meg til å si er viktig! Det er til tider så undervurdert å bruke hodet til å avlede seg sjøl litt mellom «slagene»

Om det er fargelegging, strikking eller skru bil – hodet får med det noe annet å jobbe med enn utfordringene vi i all «enkelhet» henger oss opp i, og da kan man ta tak i de ugreie tingene med et noe «renere» sinn etterpå.

Da er kanskje ikke de totalt og uhåndterlige tingene like ugreie når en har «renset» hodet bittelitt i mellom…

Det er innmari fort gjort å la negative tanker få lov til å ta styringa når man tenker over dem for lenge, og jeg er jo ikke noen «helgen» der sjøl heller jeg. Men når jeg har ordentlig au et sted i flere dager, ja så drar jeg meg opp trappa til «hobbyhula» mi, enkelte ganger nærmest bokstavelig drar jeg meg opp – om så bare for å sitte der å glane fordi jeg ikke helt veit hva jeg ønsker å oppnå med det.

Når jeg får sittet der en stund så begynner jeg med noe, helt av meg sjøl. Først kikker jeg litt, så finner jeg kanskje et fint papir – så ser jeg opp på magnetskinnene der diesene mine henger. Jeg tar ned en, samme hvilken å kjører den igjennom maskina under papiret. DA er jeg med ett i gang. Når jeg får puslet litt der oppe kommer gleden over å greie «greie sjøl» som jeg liker å si med en barnlig stemme – og jeg blir så innmari glad å jeg da. Jeg sprudler.

Uten å si noe som helst negativt om andre som takler ting annerledes enn meg – så er det for meg aldri et alternativ å finne sofaen. Jeg gir meg aldri, for jeg veit at den sofaen for det første er det verste møbelet kroppen min kan slenge seg ned i over tid, og for det andre hjelper det meg ingen verdens ting å ligge der å sture å tenke surmulende tanker. Kanskje en dag eller to, når jeg kjenner at jeg trenger det – men ikke den tredje. Sånn funker jeg. De dagene jeg har nest mest vondt, det er de dagene jeg bruker «hobbyhula» aller mest. Det er da jeg tvinger meg til å være kreativ, for det er akkurat da jeg veit at jeg trenger det – å avlede meg sjøl.

Sånn er det kanskje for deg også, egentlig?

Vi er herlig forskjellige, og takler ting ulikt – noe jeg respekterer fullt ut. Jeg dømmer ingen, men jeg tenker også at alle som har utfordrende dager, som meg sjøl ikke har vondt av å prøve. Hva har man å tape ved å prøve å finne lystbetonte ting, som kan gi en glede sjøl om smerter og eller andre utfordringer langs livets vei jager etter en?! Svært lite, men mye å vinne..

På mine gode dager prøver jeg å ta vare på huset vårt som best jeg vil og kan. Da vasker jeg, venter på vaskemaskina og gjør de mer «kjedelige» ting som må gjøres, å jeg banner. Banner og sverter armer og bein som ikke vil «leke» med meg, men nettop fordi jeg har de lystbetonte tingene i livet – så gjør jeg også de kjedelige med et smil. For jeg veit jo at jeg kan kreere etter at vaska er hengt opp, kanskje må jeg hvile først – men etterpå ❤ Jeg er en kroniker, så vet du det tilfelle du ikke har lest det tidligere hos meg. En bok og hobby entusiast som brenner for sunn egoisme..

Så, min oppfordring til deg som skulle ønske du hadde noe «mer» i hverdagene – er å rett å slett «leke litt med deg selv» og med det mener jeg altså i topplokket. Les først gårsdagens innlegg som er linket øverst i innlegget, så tenk litt over ting du egentlig har innmari lyst til å gjøre. Igjen tenker jeg generelt og naturligvis innenfor personlige grenser og lovverket vårt.

Jeg tenker hobbyer og eller gleder, små og store – her og nå. Hverdagsgledene du ønsker, eller kunne ønsket deg.. Som jeg skrev i går, verden er litt din på dette området 😉

Forsøk å finne dem, og test dem ut noen uker =) Er det mer negative ting som overstyrer deg litt nå om dagen, ei lang lang lang liste med «gørr» så forsøk å flett de sammen.. For eksempel kanskje sånn jeg gjør?! Jeg setter for eksempel på en klesvask, lager et kort – henger opp klesvaska (mens jeg banner) men fletter noe lystbetont i mellom det mer kjedelige så langt det går innenfor mine grenser.

Det drar seg mot jul, og den beste julekransen er flettet sammen av smil… Dette er igjen så velmenende som det går an å få blitt. Jeg dømmer som sakt ingen, for noe. Sånn er jeg ikke skrudd sammen, he he. Jeg vil heller hverken «messe» eller mase rundt sånne temaer om det ikke gir deg noe. Meeen, man har som sakt veldig lite å tape i forsøket, kan hende du heller vil vinne en hel masse, som du nå ikke aner noe om enda – på sikt ❤

Likte du disse to innleggene rundt engasjement og lystbetonte ting? Kunne du likt å lese mer rundt mine tanker om hverdagslig mestring?

 

#lystbetont #egenpleie #behovspyramide #psykiskhelse #hverdager #lykke #glede #mestring #blogg