Jeg utfordrer meg sjøl…

I går kom frua på en idé, om det var en lur idé er jeg ikke helt overbevist om – for når jeg har en idé så pleier den fort å utarte seg. Som i går.

Jeg fikk med meg gemalen en tur til byen, for å få kjøpt en høy adventsstake til arken i andre etasjen, fikk tips om hvor jeg kunne dra på fruas snapchat – å vi la i vei. Da en sånn stor og fin adventsstake lå på tralla, helt plutselig sammen med en typ Chevrolet Bel-Air bil på batteri, et tog for telys og litt andre småtterier fikk jeg da surra meg ned til kassa og ut.

I Hønefoss er det flere butikker der oppe på «kastet» å jeg foreslo naturligvis å stikke nesa innom den ved siden av også. Det er jo en liten «perle» å kikke innom når jeg er på den kanten, noe som ikke er så ofte. Vi (gemalen) var helt enig i at det blei dyrt nok i den første butikken – men jeg hadde jo nesten ikke fått nesa innom den andre før jeg så et teppe. Nei, ikke pledd – teppe. Til gulv. På grunn av Ludvik, den kjære hunden vi hadde så kastet vi teppet i stua i fjor vinter – rett ut å på dynga. Det har sin grunn eller to hvis du husker at han var syk.

Uansett, jeg fant altså en erstatning. Gemalen sukka, frua plukka. Men innen jeg fant kassa i den butikken også så var tralla påseilet, å nei – vi skulle jo bare kikke i denne butikken vi, så vi gadd ikke ta oss bryet med å ta med tralle her. Hurra….

Jeg tok ikke bilder av dette her, ikke alt som sømmer seg på «lerret» heller, så lag et passende bilde sjøl, med hjelp av 160*2??, 8 løsøre å jeg glemte å spørre om pose – å jeg fikk ikke heller.. Hømm.. Men et lite stemningsbilde skal jeg få til.. Fra senere tider i går. He he.

På vei hjemover skulle «Susik» gliset mitt av en bil få mat, og mens gemalen tok seg av det ville jeg stikke nesa innom en tredje butikk, den hvor de har snabla god snacks. Men det hadde de ikke, alt sto på hodet i den butikken. Ingen verdens ting sto der det pleide, å ikke hadde betjeningen fått ut noe særlig av det som skulle på de nye plassene heller. Jeg kom meg omsider ut igjen, med noe helt annet – naturligvis, å vi dro hjem.

Hjemme var jeg sånn passe sliten, sånn «hakket før» rettstrekk på senga. Det var vel ca da jeg sto på kjøkkenet med poser, løsøre, å et langt teppe på rull jeg skjønte at nå hadde jeg «gjort det» igjen. Utfordra meg sjøl ved å starte et bittelite «prosjekt» uten å tenke hele veien først… Å legge på plass et nytt teppe tar jo sin «kvinne» når tilstanden er så som så etter en tur ut.

«Men Bente da, har du tenkt på alt du må gjøra før du får rulla-n ut??» nei…. Vi hadde ikke teppe, jeg så et teppe – det var riktig så mykt og fint, kosta ikke en halv garderobe = det skulle hjem.

Jeg kunne jo venta til i dag, men er jeg typen til det tror du? Nei! Jeg kjente jo allerede følelsen av et mykt teppe mot nakne tottelotter en trøtt morgen, men først måtte jeg finne gulv. Altså tømme stuebordet jeg danderte så fint på søndag, å fløtte bordet..

Tok meg ikke tid til noe bilde av det heller, for til forskjell for andre så blir jeg litt over middels «gira» på å få tingene gjort. Det skal rett å slett skje, å mens jeg på detta tidspunktet i innlegget står tvekroket med en støvsuger, for så å «skræva» over og rundt teppet for å få det på plass så blei du kanskje nysgjerrig på bilen?! Her får du denne høstens to elbil – kjøp. Hehe. Ironi, men de lyser jo på batteri, så…

Resten av kvelden foregikk både i vater og lodd. Håndballjentene tok en finfin seier på banen, frua heia å jubla med beina på et nytt stueteppe. Lov å juble her i brøtte i alle fall 😉

Helt tullete av den delegaten å pese på jentene våre for å juble som de alltid har gjort. Reglene for jubel under kamp har nå stått i mange år. Så lenge de ikke utarter mer enn åra før, å de holder regelen ved det som er – ja så er det nå bare tull å dysse ned jentene mer enn reglene tilsier syns jeg. Men vi vant i all fall. Hurra for det. Ny kamp i mårra 😉

I dag er det en ny dag, enda en dag for utflukt. I dag skal vi «nedover» til Skedsmo å sanke inn litt smarte ting til hobbyene våre, først gemalens «godtebutikk» så min.

Blir nok en fin dag dette her også, en som definitivt leder an til prosjekt frua ikke må tenke like mye over som et pledd på rull med sår rygg og stive armer…