Serieromaner i takknemlighetens tegn..

Først og fremst vil jeg takke litt. Takke for at fredagens innlegg ble, og fortsatt blir så godt tatt i mot av så mange! Det gjorde sjela mi litt over middels godt å kjenne på at så mange er enige med meg i dette her.

«Serieromaner. Fyllstoff eller glede, for deg..»

Jeg ønsker jo ikke gjenta meg sjøl for mye, men for eventuelt nye lesere så vil jeg ta opp igjen litt eldre materie og en hamp fra fredag å spinne videre. Jeg brenner som sakt for bøker, bøker er bra! Bøker er alt, det vil si – en kan lese om alt i bøker. Som vi veit finnes det også ørten forskjellige typer bøker, alt til sin tid og sitt bruk. Det finnes lærebøker i pensum. Fagbøker, kartbøker, reisebøker å ca tusen andre typer.

Så har man bøkene som er skrevet for å glede! Glede og tildels være med å opplyse oss om en tid som var. Historiske fortellinger rundt ulike sannheter og fantasier. Ja jeg tenker igjen på serieromaner.. Serieromaner tenker jo jeg, først og aller fremst bør være noe lystbetont. Noe man ser frem til å lese. At når permen i bok nummer xx lukkes, så venter både du og jeg i glede og spenning på at den neste skal komme..

Fredagens innlegg har gitt mange gode, og konstruktive kommentarer her og der denne helgen. Hurra for det. Men sjøl om jeg kan skjønne tankene som snirkler rundt temaet – tanker som kanskje kommer når en serie når 60+ bøker – tanker hvor enkelte lesere eventuelt begynner så smått å gå lei, men likevel ønsker å få med seg slutten?! Da henger jeg meg fritt på én kommentar som dukket opp. Livet er for kort til å lese serier som ikke, eller ikke lenger «tar en» slik man skulle ønske.

For meg er det i alle fall helt fjernt å la meg sjøl sette i gang tankekverna rundt seriebøker. Enten liker jeg serien såpass godt at jeg vil lese den, eller så gjør jeg det ikke. Drodler ikke lenge rundt sånne ting, alle kan ikke treffe alle med en serie, og jeg tenker at det er ikke rettferdig ovenfor hverken forfatteren eller forlaget at jeg da «henger» med videre bare for å henge med videre til siste .

 

Enhver forfatter, og dets forlag
fortjener å skinne for dem
lyset faller på!

 

Neste skritt, i det eventuelle kasus blir da fort – tanker rundt en ukomplett serie liggende i hylla. Men fortvil ikke der heller snille deg.

Det finnes mange, mange rundt om som gjerne vil kjøpe eller få uferdige serier – for å kunne lese seg opp, å fortsette å abonnere eller kjøpe fra foreløpig siste utgitte bok.

Det går jo litt på hva slags glede har man av å oppbevare en serie man gikk trøtt av underveis, når den kan skinne for en annen? Det finnes stort sett løsninger på de tingene. Jeg la også merke til at innleggets hovedbudskap kanskje delvis måtte misforstås av enkelte. Det er i så fall helt naturlig, nærmest umulig å unngå når så mange ulike og herlige hoder leser. Teksten over her oppklarte kanskje de tankene, men meningen min er altså ikke at det er frekt å slutte å kjøpe bøker i en serie du ikke gleder deg like mye over lengre. Tvert i mot! Det er en helt ærlig sak om man mister interessen. Alle bøker og serier kan som sakt ikke treffe alle ❤

Fenger ikke akkurat den serien deg lengre, så tenker jeg også at det nok vil være godt for de involverte å få vite det. Er det mange nok som gir liknende tilbakemeldinger rundt en serie så tenker jeg, at det er noe forlagene vil notere seg. De ønsker jo å gi ut serier som blir satt pris på, og på den måten kan vi som leser kanskje være med på å påvirke kvaliteten vi ønsker oss! Som en annen satte fingeren på i en kommentar, «Sagaen om Isfolket» hadde kanskje ikke blitt på 47 bøker om ingen ga uttrykk for at den var godt likt. Og det er vel kanskje litt sånn med serier etter den.. Kjøpes de så likes de, det er alt de involverte kan vite hvis ingen sier noe..

Det finnes som mange andre kommenterte veldig mange serier der ute. Med det finnes det andre serier for oss serieglade å lese, og den som kan fenge deg bedre står kanskje rett foran deg i bladhylla, du har kanskje bare ikke bitt deg merke i den enda – fordi du fortsatt og fortsetter å samle på en du med tiden føler er litt middels, for deg!

Det jeg tenker med frekt – er følelsen av forhåndsdømming. Det å spørre forlag, og med det forfattere om hvor mange bøker det blir i nye serier. Da tenker jeg på helt nye serier, serier på startstreken – serier hvor første bok enda ikke er ute i butikk, blekket i forordet er kanskje ikke tørt en gang før enkelte spør om det..

Min mening er, at hvis forordet i en kommende serie frister til lesning så bør en minimum la den første, kanskje andre og alternativt også den 4-de boka få en sjans til å vise seg frem for deg! Sånn tenker jeg..

La forfatteren få lov til å starte serien sin, få lov til å så frøet for handlingen, alternativt få lese litt oppfriskende i noen av de boksjangrene jeg lista opp innledningsvis, alt sammen før du spør når den avsluttes. En serie skrives som nevnt mens vi leser den. Veien blir som sakt ofte til mens vi leser – og hvis alle sitter å blar i en bok som man egentlig ikke liker, men kanskje leser på trass – ja da kommer det fort noen bøker til som du kommer til å bla i. Det er vel ingen koselig tanke for forfatterne våre heller?!

Skjønner du tegninga jeg pent og i en vennlig tone prøver å skrible ned på litt ulike måter?! Jeg syns ikke det føles rettferdig ovenfor forfatterene, ei heller for forlagene at vi som leser reagerer på disse måtene, ei heller så fort..

Men… Jeg skal naturligvis ikke diktere hva noen
skal og bør gjøre, jeg bare setter litt fingeren på det
å lufter mine tanker rundt disse tingene.

 Kort oppsummert:

– Samler man på en serie som en ikke lengre gripes av, er mitt råd å slutte å lese den! Gi forlaget et hint om hvorfor, så de kan samle opp tips og ønsker fra oss som leser. Finn noen der ute som digger serien du har samlet på, så denne personen kan fortsette å kose seg med den å la den skinne.

– Neste råd er å ta en ekstra kikk på noen av de andre seriene som står i bladhylla. En man kanskje ikke har kikket så mye på tidligere. Det kan jo være den innertieren man ikke har latt seg utforske nøyere fordi man surrer med på gamle tralten.

 

Serieromaner står her,
i takknemlighetens tegn
– over hele fjøla! He he.

 

Liker du tankene til frua så langt så vit at det blir mer. Nå blei detta en noe utvidet reprise fra fredag, beklager det men syns det det fortjente noen dypere setninger her og der. Fortsettelsen derimot blir utelukkende nye tanker – nytt stoff. Noe nytt som skal være til glede, men også til saklig diskusjon rundt vår felles interesse ❤ En annen tanke begynner å ta litt form i topplokket også, bare jeg har tenkt meg ferdig så får du vite om det..

Vil du som eventuell ny lese mer fra meg, så følg gjerne Facebook siden til Jernbanefrua. Instagram og Snapchat muligheter er det også. Skriver primært om bøker på tirsdager, men rundt og andre sidegarnityrer pipler frem hele uka mens jeg leser å andre gode greier =)

Helt til slutt, en gledelig liten nyhet. Vi skal ikke lengre enn noen få uker fram i tid før 2 kliss nye serier møter butikkenes lys. Jeg gleder meg til det.

 Gjør du? Hørt om dem? Nysgjerrig?
Men viktigst av alt – vil du ta dem pent i mot? 😉