Tekniske dubledingser…

Detta er vel muligens mitt siste innlegg via blogg som vi har kjent blogg i mange år. Etter for min del 10 år blir det nå noe nytt, og sjøl om jeg har skrittet innom wordpress en tur før så valgte jeg å bli værende på blogg – fordi blogg er blogg..

Å publisere, finne likesinnede, kommentere – alt har i alle år vært så lett og fint med blogg. Ikke no dilldall, ikke no snikksnakk. Blogg har vært blogg liksom..

Nå skjer noe annet, men jeg håper at blogg fortsatt vil være blogg – om du skjønner. Plattformen vi som er her trives ved. At sjøl om den nye løsninga vil åpne mange nye dører og muligheter, så stenger den hverken motet eller gleden for den og de som ikke er så interessert i dubledingser. I all iver etter å ville henge med i tida – ikke glem alle dem som ikke lærte om Internett på skolen.

Jeg var en av de heldige. Ha ha. Internett kom mens jeg gikk på skolen, på barneskolen fikk vi æren av å komme inn i et klasserom fullstappa av tjukkas pc-er å lære å opprette egen e-post adresse. Vi sendte e-poster til læreren for å vise at vi hadde fiksa den biffen. Jeg husker også første gangen vi fikk gnåla oss til å skrive en tentamen via pc. Fy flate, det var tøøfft… Men jeg er glad for at vi slapp med den ene gangen, lite slår en pastill eske, matpakka, pennal, brune kladdeark og hvite innføringsark – som en måtte be pent om å få et nytt av når en skreiv feil. Ikke no retur tast kan slå den følelsen av å kladde noe fullstendig uleselig, å innføre med pen skrift.

Hvem har ikke hørt den eldre generasjon si «i min barndom så…..» jeg tenker at vi alle kommer dit, jeg føler i alle fall litt på at jeg er der. Nå bytter vi «bare» bloggløsning, men ikke glem at for noen er aldri «bare» bare!

Blogg har alltid vært åpen for alle, det håper jeg det vil fortsette å være. Fint å få en bedre løsning, men jeg håper ikke det blir mer komplisert – enn at alle vil kunne glede seg over de nye tingene. Jeg føler meg heldig som helt sikkert vil finne ut av de nye tingene som kommer etter hvert, og jeg tenker med det at vi som er så heldige nå kan, og vil stille oss til disposisjon for de som ikke skjønner alt dette nye.

Frua er på Facebook, og via siden min der kan du sende melding. Frua er på Snapchat og Instagram også. Jeg kan ikke love at jeg skjønner det du måtte lure på sånn med en gang, men jeg kan love at jeg vil prøve – for at vi alle skal kunne fortsette å stortrives på blogg, og med bloggene våre.

«Den største gleda ein kan ha – er å gjera andre glad..» å alt det der. He he…

Jeg blei flytta, i nattens mulm å mørke – eller noe sånt 😉 Å her tipper jeg det vil kommer flere funksjoner ja… Håper i alle fall det..