Spennende uke starter med kaos..

Denne uka blir litt spennende for frua i brøtte, eller rettere sakt slutten av den – for nå i starten er det nesten bare kaos…

Jeg skal ut på noe jeg aldri før har vært med på, gemalen skal også være med – å  jeg gleder meg veldig. Samtidig så kjenner jeg jo veldig godt på at det har gått veldig lang tid siden sist jeg, eller vi for den del var ute på no moro. For meg som kroniker så er det ikke «bare» å flytte meg fra a til b, ikke «bare» å være spontan. Heldigvis slapp jeg å måtte være det nå heller, da jeg allerede har gledet meg til disse dagene en stund allerede.

Den er grunnen til at juletre og pynt står fremme enda, den er grunnen til at jula kommer til å stå fremme til jeg og vi er hjemme igjen.

Dette høres unektelig mer moro ut enn å pakke ned jula for å si det sånn, å du kan få «bli med» om du kommer igjen på bloggen, eller følger meg på steder som er tilknytta den 🙂

Men, jeg skrev at det er kaos – og det er det. Jeg har altså visst om dette her noen uker nå, og tenkt litt om og rundt det. I dag hadde jeg såpass «flaks» med meg sjøl at jeg begynte å tenke litt over hva jeg må ha med meg – og med ett ble det kaotiske tilstander i heimen.

Hvor er sekkene våre?

Vi skal ikke være borte lengre enn at det holder med sekk, bag er ikke helt optimalt å rusle rundt med over tid – sekk… Seeeeeekk… Du kan jo trygt si, at sekk ikke er det mest brukte her i brøtte. Gemalen brukte sin sist i 2014, mens jeg dristet meg til å lufte min et døgn seint i 2016. Hvor de er nå veit bare «dem» og jeg kjenner meg plutselig overlykkelig over at jeg kom på dette her i dag.

Det normale hadde jo helt klart vært å tenke over kasus kvelden før avspark, for et hvert «dannet» menneske har vel et snev av kontroll på hvor ting befinner seg?! Ironi så det holder for min del, i dette tilfellet i alle fall – men jeg gir meg sjøl et godt plassert klaps på skuldra, for jeg har tid til å leite. Men Bente, hvor mye tid tror du egentlig at du har?! Sier som «Valborg» i Olsenbanden filmene – «vi har tuuuusen ting å gjøra…» å formen, den kunne helt klart vært bedre på en sånn «leite til svimmelheta tar fullstendig overhånd» og latteren er mer et halvkvalt gisp etter luft…

Jeg har leita, pause. Gemalen har leita mens jeg har tenkt, pause. Gemalen har tenkt…… Vi har stått på hue i klesskap og klesrom, mer pause… Forslagene blir mer og mer håpløse og ironiske. Neste plass å leite kan være fryseren, sekk kan jo tross alt ligge sammen med en julekake jeg glemte å ta opp…… Jepp, vi nærmer oss «der» hvor det bare blir tull.

På tide med en litt lengre pause nå.. Forhåpentligvis finner vi dem før vi får fullstendig «hetta» og i siste innspurt må finne en søppelsekk – med hanker som vi må dele å drasse rundt på 😉

Er du som jeg, som i «siste liten»
helt plutselig må leite,
etter noe ganske vesentlig?

Off, jeg håper vi finner dem før vi må reise. Det hadde jo tross alt vært litt fint det 😉