En designveske for ditt vennskap..?!

Jeg har tygd litt på om jeg skulle skrive dette her, eller la det fare avgårde i intet. Men så tenker jeg jo og, at det neppe er feil å sette litt fokus på det – aller helst skulle dette ha engasjert opp i sky, for i mitt topplokk blir dette så veldig veldig feil altså..

I dag velger jeg å bruke min stemme til å dele noen tanker og meninger rundt designvesker, og da spesielt ett merke – uten å si hvilket, for det spiller jo ingen rolle.. Eller?!

 

 

jernbanebrua spør hvem, hva, hvorfor.

 

Inspirert av Linn Skåbers uttalelse i siste Lindmo program, og det at jeg sjøl nettop har kjøpt meg en ny veske gjør at jeg velger å fortelle om en hendelse som skjedde i en butikk i høst en gang.

Gemalen og jeg kom inn i butikken bak tre jenter, og mens gemalen suste avsted på jakt etter det vi var der for, så ble jeg utilsiktet ruslende litt etter disse jentene en liten stund. Da hørte jeg ved en tilfeldighet noen deler av en samtale, som de tre i ungdomsalderen hadde. De pratet om nettop dette her – en designveske som en (ikke tilstedeværende) venninne av dem nettop hadde kjøpt seg. Jentene «flira» over hvor «dum» hun var som hadde kjøpt seg en veske fra akkurat det merket – da det tross alt var på vei ut (?!) Det hadde de nemlig lest et sted, ja en av dem hadde lest det flere steder også… Det var da vel ingen som av egen fri vilje kjøpte en veske fra det merket lengre?! De gjorde i alle fall ikke det, å passet visst på å fortelle alle deres venner at det merket var ikke kult nok mer, den fjerde hadde altså ikke hørt på dem… (Ooojsann tenkte jeg.. Heia den fjerde.)

De la litt ut om hvor enkelt det var å få tak i, blant annet vesker fra dette merket. At man «bare» kunne klikke hjem fra her og der, å nærmest få tingene «kastet» etter seg hva pris begynte å angå.. Sjøl så hadde de angivelig kastet veskene sine fra det merket, og erstattet dem med vesker fra et mye «bedre» merke (?!) Det hadde vært dyrt da, men veldig verdt det. Det var de enige om… 

 

Jo mer disse tre «fyrte» seg opp over den fjerde venninnen, jo mer blei de internt enige om å unngå å «henge» med henne – på grunn av ei veske?! Hva i heite hule var det jeg hørte der jeg sto, et passe stykke bak dem å kikka på en «dings» mens gemalen surra rundt etter sitt?! Jeg kjente at det begynte å prikke av varme i nakken… Jeg mener ikke å si noe negativt om disse jentene, jeg deler bare ikke deres synspunkter… Helt ærlig sak..

 

Det er jo sikkert også vanskelig for meg å skjønne alt dette her, for jeg har i grunn aldri brydd meg så dypt om hverken moter eller design, ikke sånn egentlig. Jeg var heller aldri i den posisjonen at jeg kunne peke på alt jeg ville ha, aldri «bare» kunnet kjøpe noe etter moter. Jeg finner det jeg liker, etter min stil, mine behov og i en prisklasse som «smaker rettferdig» og gjenspeiler kvaliteten – hva det står på tingene betyr i alle fall ikke mer enn at primærbehovene for tingen blir dekt.. Men heeey! Hvem er det jeg prøver å lure da?! Vi har vel «alle» vært der, de fleste av oss – med tanke på et eller annet, noen år tilbake i tid..

I min barne og ungdomstid var det BALL genser, så Fila sko, Buffalo Boots, gul walkman og en 8 kantet blyant i lomma. Det var både tider og «greier» da også, men jeg kan aldri, aldri minnes at gode vennskap gikk tapt, på grunn av ting..

 

Det jeg da tenker aller mest,
er at det er riktig, og så
viktig å si noe om det, nå!

 

Er det virkelig viktig at venner har «rett» merke på veska si? Seriøst? Hvem i huleste er det viktigst for –  Deg eller den som bruker den? Hvor dypt stikker egentlig et vennskap, når en kan si noe sånt tenker jeg! Virker noe langgrunt..

Jeg fikk til slutt nok å rusla forbi dem for å vente på gemalen et annet sted. Jeg prøvde virkelig å la være å si noe, jeg hadde jo ikke noe med det – men jeg greide det «bare» ikke. Idet jeg gikk forbi så jeg på hun som snakket mest å sa: «Så mye var det vennskapet verdt eller..»

 

Det ble bom stille, ingen av dem sa noe som helst. Jeg håper jo, at jeg traff dem der jeg håpte at det skulle treffe – midt i hjertet, men jeg tviler.. Til dere som hadde denne samtalen, og andre som kunne funnet på å ha en slik samtale – ekte vennskap blåser i det ytre! Og til deg som kanskje kvier deg for å kjøpe den veska DU liker, ut i fra din smak, dine behov og din prisklasse – den som «vennene» dine snakker ned: Følg deg sjøl… Din veske, dine behov…

Jeg skjønner jo at det er vanskelig å unngå presset, det er utvilsomt en del vanskeligere å motstå press i dag kontra min ungdom. Vi hadde ikke sosiale medier, vi hadde fasttelefoner, telekort med tellerskritt og køsystem for å bruke dem! Men jeg tenker at hvis alle etter hvert kunne våge å vise hvem de er, og hvor unike hver og en av oss faktisk er – så kunne presset med tiden kanskje minke, om ikke forsvinne – så bli mindre.

Jeg tenker jo også at min generasjon er mødre og fedre, tanter og onkler til barn og unge som vokser opp i dag. Og vi bør alle kunne framsnakke å ta den praten rundt verdien av å være seg sjøl! Kjøpe oss produkter som tilfredsstiller våre behov, og ikke bry oss om hva andre måtte mene om ditt og datt, for noen mener jo alltid noe..

 

Og bare for å ha nevnt det i alt sammen: Det merket disse jentene snakket ned, det er et av Jernbanefruas favorittmerker. Ikke at jeg brydde meg noe om det, en morsom tilfeldighet. Det merket jentene angivelig har gått over til, det har jeg ikke hørt om en gang.. Nå vet jeg at jeg henger veldig etter i motebildet, men jeg tenker jo at det vi liker best individuelt er det kuleste, for oss 😉

 

Vær den beste versjonen av deg sjøl både innad og utad tenker jeg, det er det beste 😀 Jeg kan like deg uansett hvilket merke du har på veska di jeg 🙂 Det er ikke det som betyr noe…

 

 

jernbanefrua

14 kommentarer om “En designveske for ditt vennskap..?!

  1. Er det ille at jeg ble nysgjerrig på merket nå? Hehe!
    Ellers så synes jeg dette merkepresset er hårreisende, ikke minst når der gjelder de unge.
    Jeg er som deg. Kjøper det jeg liker og som passer min lommebok (hvilket betyr at jeg kommer hjem fra USA med en ny veske fra mitt favorittmerke hver sommer), og bryr meg ikke nevneverdig om hva andre har.
    Forresten skikkelig morsomt at du ga disse jentene denne kommentaren! 🙂

    Liker

    1. He he he, nei jeg kan skjønne at du blei nysgjerrig – ville bare ikke dra inn merkene i kasuset 🙂 For i mitt hode spiller det ingen rolle, vi har alle våre favoritter ❤ Kunne "bare" ikke dy meg, hadde angret om jeg ikke ga bort noe å tenke om ikke mye, så litt på 😀

      Liker

  2. Det var godt du snakket til dem. Tror nok at det gikk inn til en eller flere av dem.
    Jeg har aldri selv hatt mulighet til å følge møter og heller ikke da vært opptatt av det.
    Jeg synes det er trist at vennskap skal vurderes etter hvilket merke man har på ei veske, eller bukse.
    Husker det var sånn for dattra mi også. Hun ble mobbet fordi hun ikke hadde rett merke på buksa. Og vi hadde den gangen nesten ikke råd til å kjøpe klær o.l. i det hele tatt.
    Blir lei meg når jeg leser dette. Håper jentene tenker seg om en annen gang.
    Takk for at du delte dette med oss! ❤

    Liker

    1. Kjenner meg igjen i ordene dine også jeg. Mobbing har vært en uting i alle tider, forskjellene har vel med årene blitt på hva, og de senere tiårene er altså ting en del av det. Det er leit å lese, men jeg skulle gjerne likt å møtt den fjerde sammen med disse tre en gang – bare for å si «heia deg» 🙂 Det er ikke lett å få slutt på, men noen må begynne for at det og skal bli «mote» 😀

      Liker

  3. Så herlig at du sa noe!! 🙂 Jeg tenkte nemlig underveis her at jeg tror IKKE jeg hadde klart å la være å holde kjeft. Vi var også opptatt av moter som unge, og ville gjerne likne de andre. Men merker var jeg lite opptatt av. Tror jeg ønsket meg en Levis, men fikk ikke det heller før litt senere. Og lobber og selskinnstøvler, men fikk det et år for sent. Jeg hadde venner både MED og UTEN Ball og Levis og Milet og La Coste. Jeg tror det er ille i noen ungdomsmiljøer, men bedre i andre 🙂

    Liker

    1. Jeg prøvde å la være jeg da, he he. Jeg hadde jo strengt tatt ikke noe med det, men jeg greide ikke. Vi har ikke glemt hvordan det var å være ungdom vi heller, andre tider og andre «greier» men snakk om ting har deg alltid vært, men jeg greide ikke la vær å si noe som jeg håper var til en viss ettertanke. Lov å håpe ❤ Heia den fjerde 😉

      Liker

  4. For og si det sånn. Jeg hadde nok garantert sagt adskillig mer til de jentene der som du etter hvert sa noe til. Og jeg hadde heller aldri klart å holde meg ved å høre noen jenter eller hvem det måtte være, si noe så tåpelig. Nesten så jegctror jeg hadde «gitt de det glatte» ordelag men på en «fin» måte. Hjelpes så provosert jeg hadde blitt dersom det var jeg som var deg som sto og hørte den samtalen til disse jentene.

    Liker

    1. Det ble jeg også, men jeg «beit» det i meg da jeg strengt tatt ikke hadde noe med å blande meg inn i deres samtale. Men å skyve andre unna fordi de står for seg sjøl, nei det greide jeg ikke la være å kommentere. Ikke en sånn verden jeg vil holde til i 🙂 Glad for alle som er enige med meg om det 😉 Håper du koser deg på ferie. Leste om det kan du skjønne 🙂

      Liker

  5. Heia deg heia deg, kjempe viktig å belyse❤️Å det er så trist så trist, dette er det veldig mye av, yngre blir dem også, som sosiallærer har jeg vært mye borti dette -hvem må si stopp her, foreldrene…Det kan virke som mange har god råd og kjøper det nyeste av det nye, jeg tenker på det, fordi det har ikke jeg…og ja, det kan gå utover mitt barn det..
    Heia henne som kjøpte utgående modell????At du sa noe heier jeg på, det er bare vi voksne som kan være de beste rollemodeller❤️
    Men når det er sagt, er det mange flotte ungdommer der ute, med sunne og gode verdier og holdninger der merke ikke betyr noe…
    Digger innlegget ditt, dette må ikke ties om????
    Klem????

    Liker

  6. Det er trist at det er slik. Og enda verre at folk, selv om de er unge, er så overfladiske og setter merker og eiendeler foran vennskap. Forhåpentligvis vokser de det av seg. ???? Men de hadde godt av den kommentaren din, tenker jeg. ????

    Liker

    1. Er så enig med deg, og jeg håper som deg. Alle har jo sine favoritter av alt der ute, men man både bør og skal respekteres uansett hva man velger å stå for! Ikke hørt om noen som reagerer på for eksempel pålegg, så hvorfor vesker, klær og alt mulig sånt?! Vekk med det tenker jeg 😀 Mye bedre om de kunne legge mer «mote» i samhold på skolene. Løfte hverandre opp og motivere til positive ting, sammen 🙂 lov å drømme 😉

      Liker

  7. JA det er helt ille det mote presset som er…og som forsåvidt alltid har vært..jeg fikk heller aldri det som var på mote…men tror det er en fin ting jeg…se at man klarer seg uten akkurat DE skoene, eller DEN buksa….OG man har gode venner som også ikke bryr seg…. Husker selv det var «klikker» De kule, og de litt mindre kule….Men det jevner seg ut etterhvert, og jeg tror virkelig at vi som ikke har dukket under for alt presset, er de som har det best..For det kommer jo hele tiden nye ting!! Så ingen kan klare å følge med på alt! Jeg har også prøvd å lære mine barn at merke har ingenting å si..men den ene ble veldig merkebevist…da måtte han legge til penger selv, for å få kjøpt seg det…Da tok det ikke lang tid før han heller ville spare de pengene, for som jeg hadde sagt…Det var jo bare en bukse….:-) Men ja..det er ille!!

    Liker

    1. Høres så kjent ut og riktig i forhold til sånn jeg også tenker – alt det du skriver her 😀 Det er herlig å kunne unne seg noe en har spart til sjøl, men da blir en nok mer kritisk til om det faktisk er noe man trenger eller ikke også ❤

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s