Blåmandag anno 2019…

Alle har vi vel en eller annen gang kjent litt, eller mye på ordet blåmandag. En mandag hvor litt, mye eller kanskje til og med det meste kjennes ut til å gå på tverke!

Har du en god mandag så langt? Noter deg så uansett bak øret at det er nettop denne mandagen som er blåmandagen for i år… Gir ikke rom for flere utageringen det si…

Uttrykket kommer fra Kirkeåret. Mandagen etter fastelavenssøndagen. Noen steder kalles den også fleskemandag, men jeg lar den ballen der ligge… Det kommer jo både en fetetirsdag og askeonsdag om ei stund også så det er vel best å ha noe å gå på?! He he he.

Her i brøtte snør det. Det snødde i går å det snør i dag. Våren lar altså vente på seg etter noen knallfine soldager i forrige uke, sånn sett kan jeg vel si at mandagen er blå sånn værmessig sett. Men ellers er den av den gråe typen… Best å holde seg inne å fortsette å redigere eldre innlegg. Det er faktisk noen øyeblikk med det som er litt artige, kikke litt tilbake til sjølironien rundt all snøen som ramlet ned i fjor for eksempel.. Da skrev jeg dette her:

» Ute snør det digre kjærringer, troll, tusser og alle andre finurlige ord jeg greier å sette på det. Og i og med at enkelte rundt her enda ikke har dratt ut kontakta til hverken adventsstjerne eller adventsstake så minner det hele mer om førjulstid…igjen. Greit nok at tida går fort altså, men la oss nå få nyte påsken om en tre uker tid først da hvert fall..

Men så fort kan det altså gå, og slik gikk det. (Bææhuu) Men men, det er bare å brette opp ermene, og la det stå til. Nå er vi for lengst der hvor vi håper at enhver snøfille er den siste, den siste som skal legge seg på toppen å få hele tometringen til å synke fortere enn svint.. Hadde jeg bare kunne fått låne «Reodors» snøkanon et lite kvarter nå så.. Det hadde vært fint å få Ludvik til å legge labben på spaken å sende hele haugen rett tebarsat.. Ja jeg kan drømme jeg….»

For deg som kanskje er en nyere besøker av bloggen min: Ludvik var vår kjære Alaskan Malamute gutt som måtte få sove den evige søvn en dag i juli i fjor…

Eneste likheten er at snøen fortsatt laver ned. He he, den er tung, hvit og skikkelig uønsket, i alle fall for meg, og i alle fall nå. Vi har vel våre mistanker om at det blir en vårlig påske i år, så hvorfor drøye det liksom?!

Hvorfor ikke la oss få komme i gang med våren først som sist så vi får begynt å tenke ca tusen tanker rundt hagen, som sikkert ikke blir noe av i år heller fordi jeg ikke får bestemt meg for om sånn eller sånn blir finest. Nei la oss få komme i gang med det. Kommer våren snart så er det færre å skumpe trallene borti på hagesentrene når jeg først får somlet meg avgårde. Jeg er en av dem som venter til jeg er helt sikker på at frostnetter er en saga blott for denne runden, sånn ca i mai en gang. Men jeg ser jo rundt meg at jeg anslagsvis er den nest siste – men likevel samtidig med en god del andre. Like greit at de som starter først kan få starta?! He he he.

Når jeg tenker sånn på det så er kanskje denne mandagen bittelitt blå likevel?! Men kanskje er det en god ting?! Kanskje vitner det om at det snart kommer litt mer farger?! Hmm. Nei, jeg tror nå fortsatt at det henger sammen med ting som ikke går helt etter planen jeg altså, som vaskemaskina som harker på siste tromling. Det har den gjort de siste 3 åra, så jeg satser på at den holder til neste blåmandag, minst. Om et års tid.

Så, er din mandag av den blå typen?