Prosjekt vitrineskap kan fort bli flere prosjekter..

Denne siste uka har det skjedd litt her i brøtte. Du har kanskje fra tidligere fått med deg at gemalen sukker stille – når frua kommer på en idé som involverer flatpakker. Vel, nå var og er det i gang igjen 😉

Jeg vet ikke med deg, men jeg har slitt litt med tanken om og rundt det å kaste ut «klenodier» er det gammelt så har det sjel, især når det er familiært. Tanker og minner kommer som kasta på meg – og bare tanken på å kvitte seg med det har gjemt seg helt bakerst i hjertet. I 7 år har to slike møblement stått i stua vår. Det største er en seksjon. Raust lastet har den stått der, men i samme slengen irritert vettet av meg i minst 5 av de årene.

Irritert meg fordi den juger. Alle hyllene i den er av halv dybde. Så siden det ser ut til å romme dobbelt så mye som det gjør, så måtte møblement nummer 2 på plass for å få plass til alt som da ikke gikk i seksjonen (puuh) Det går jo for all del fint an å ha det sånn en periode, men rett før jul så jeg meg egentlig ferdig med den perioden. Tanken om helhet begynte å slå rot i meg, tanken vokste til et ønske, ønsket vokste seg sterkt – og forrige torsdag kunne og ble ønsket (endelig) innfridd.

Sammen med de gode naboene fant vi sammen veien til IKEA, og hengeren var lastet med 12 kolli hjemover. Mens gutta krutt monterte et møbel hos naboen torsdag kveld – ryddet jeg ut av den gamle seksjonen.

Det var i grunn ganske greit at jeg fikk styre med det helt i fred, la tankene fare mens hele kjøkkenet ble overfylt av innholdet.

 

Men mens jeg tøflet frem og tilbake ble med ett tankene lystigere igjen. Jeg kom på at gemalen kunne jo muligens dra nytte av den videre, i garasjen og på furterommet.

Jo mer jeg tenkte over det jo enklere gikk det. Tiden som seksjon er over, tiden som enkelt skap og hyller starter. Jeg slapp å se for meg en sørgmodig stund på dynga, seksjonen er nemlig ikke like fin og holdbar lengre heller, ikke sånn som den var en gang tidlig på 70 tallet.

 

Hele torsdagskvelden gikk med til å montere møbel hos naboen, og klargjøring her hjemme. Ved midnatt tror jeg alle så stjerner (innendørs) så da var det bare å finne puta for å klore seg opp til neste etappe fredag morgen.

Som planlagt så utført. Naboen og hunden kom slentrende, klare til dyst. Gutta krutt var kjapt i gang med flatpakker igjen.

Jeg er ikke duganes til å montere flatpakker, det har jeg aldri vært – men som skrue sorterer å håndlanger er jeg muligens kjekk å ha. Jeg gikk løs på skruepakkene mens gutta sorterte skapdeler. I løpet av en liten time sto det første skapet klart, å jeg så jo for meg grei snømåking med resten, etterfulgt av en herlig kveld fiks ferdig med alt. Pøøøøh… Hvem er det jeg prøver å lure da?! Jeg er i alle fall innmari god på å lure meg sjøl. Overoptimismen min smittet ikke over på gutta for å si det sånn, så jeg skjønte at riktig så kjapt gikk det jo ikke.

Skapene var oppe etter ca 6 timer, de siste to timene gikk vel med på å justere opp igjen alt sammen da naboen fant ut at vateret til gemalen slettes ikke var i vater fra begge sider.

Helt ok å ikke være i vater hele tiden eller 😉 He he he…..

Så brukte vi en liten halvtime på å leite etter en skrutrekker – som vi ironisk nok fant igjen under skapet å fikk lokket å lurt frem igjen via en tommestokk. Så, når vateret og skapene var i vater, skrutrekkeren var funnet – så var vel muligens ikke gutta helt i vater lengre. Det tar utvilsomt på for vonde rygger å montere flatpakker i to dager, så måtte de «leke» vel å lenge med dørene før alt sto der å gliste til oss. Da hadde vi ca 40 minutter på oss til å rydde å ordne oss litt før vi skulle ut å spise middag med reservasjon alle sammen.

En veldig koselig stund ble det, før det bar hjem igjen og til fortsettelsen av skap kasus. Hyller, mer hyller – kos.

Testing av glass, hyller. Testing av karafler, hyller. Tok jo sin tid det der, så etter ca 12 timer totalt sett skjønte jeg, at dette ville dra utover lørdagen også – kroppen ville ikke mer. Så da jeg holdt på å tryne ned fra gardintrappa med krystall i begge nevene innså jeg at hofter og rygg måtte få slippe. Kunne fort blitt litt ekstra arbeid også, om glassene gikk i knas.

 

Lørdagen følte vi oss noe mørbanket, men jeg hadde fryktelig lyst til å finne igjen kjøkkenet mitt å heller slappe av resten av dagen (?!) Brettet opp T-skjorte ermene å satte i gang. Hoftene «gadd» fortsatt ikke lystre, så det blei en smule akrobatisk framtoning på meg.

Jeg er ikke akkurat kjent for å gi meg når jeg har satt i gang med noe, men med årene har det dessverre blitt sånn fatt at det nytter ikke å «ta seg sammen» eller «bite tenna» da ryker gebisset først, garantert. Nekter kroppen, så får jeg ikke flyttet på et bein selv om jeg tenker å vil det aldri så mye.

En notis til alle dem som sier «ta deg sammen» til en annen,
det er ikke så «enkelt» – ikke gitt at det går an i det hele tatt! Fakta F..

Mens jeg vasket og plasserte glass begynte gemalen ute i garasjen, jeg kom nemlig til å tenke at de svarte bokhyllene vi kjøpte i fjor nå plutselig burde bli hvite de også – helhet 😍 Å sånn gikk lørdagen, mens første strøk av malingen tørket så slapp vi oss ned i hvert vårt møbel i stua seint lørdag kveld. Nesten i mål med skapene, nesten tomme kjøkkenbenker å bord igjen. Resten av jobben havnet til en varm søndag i april.

Når fuglene begynte å synge søndagen sov frua, men litt utpå var vi oppe å i gang igjen. Hyller skulle males, å ikke minst tørke… Finnes det noe kjedeligere enn å vente på ting som må tørke?! Usikker, når malingen var på to av tre bokhyller tuslet vi opp til naboen på restemiddag.

Når vi først går dit synes vi «umulige» å få hjem igjen, he he. Klokka går noe så innmari fort der oppe. Så, litt middag, kaker og to TV program seinere tuslet vi hjem igjen med en puff under ermene. Ja, du leste riktig 😀

Det er så fint med det, at det naboene ikke ønsker lengre er gull å helt ypperlig her, å det vi ikke ønsker lengre passer helt ypperlig der. Så da har vi byttet litt. 

Lille speil på veggen der

 

En hvit bokhylle til venstre, og et bilde på veggen over puffen så blir det så bra så.

Denne uken er det nye prosjekter på gang. Enda mer flatpakker kommer til å deise inn i stua her i morgen tidlig. En skjenk og en TV benk. Samme stil, fra samme serie og hvite. Da blir det en helhet på andre siden av gardinstanga også, men heeei – nye gardinstenger skal også opp.

Jeg digger så veldig de vi kjøpte oppe i andre etasjen, sånne man kan bygge ut i hvor mange gardinlag en syns blir fint. Så, nye gardinstenger i to lag vil også dukke opp nede i første. Når alt dette er oppe, og nye gardiner med en lang lengde svaier ved puffen så kan gemalen ta påskeferie og slappe heeeelt av. Vi skal vel til fjells, så da slipper han å tenke på at jeg finner på nye prosjekter….

Vi får vel se på det da, jada så neida 😉
Flere bilder kommer, når helhet er oppnådd..