Utålmodig tålmodighet..

Da var de tre første ukene med ny «bærekule» unnagjort for gemalen her i brøtte. Det er litt over tre uker siden operasjonen og jeg vet ikke helt hva som har vært verst for han, smerter eller lite mobile bevegelser.

Tre uker uten å snekre på noe. Tre uker uten å fikle med verktøy som durer, tre nye uker uten tak over terrassen. Gemalen gjentar for seg selv at han må være en tålmodig sjel en stund til. Det er nesten så jeg hører han mumler om både gaffateip og terrasseskruer i søvne.

Han tusler frem og tilbake på gårdsplassen, ligger noenlunde i vater å gjør øvelsene sine, sitter i godstolen ute når det ikke regner – når det regner sitter han inne og tvinner tommeltotter.. Kjedelig er nok bare forbokstaven innimellom.

Det har ikke duret fra garasjen
her i brøtte på en stund..

For å bøte littegrann på stemningen så fant jeg et gammelt håndkle som jeg la over den fine puta han sitter på om dagen.

Hva det skulle bety er litt mindre gjennomtenkt, aner egentlig ikke. Men han gliser når han skal sette seg, så da er liksom misjonen oppnådd allikevel.

Lørdagen som var skulle endelig naboene få besøk av en kar med gravemaskin som skulle leke litt i en skråning. Gemalen var da ikke sein med å flytte krykkene både forover og oppover, men han hadde vel ikke kommet lengre enn inn på gårdsplassen der før hydraulikk slangen på gravemaskina røyk. Det var to lettere molefonkne karer som måtte slå seg til ro med at moroa der oppe ble utsatt et par dager – men gjett om de var klare da det skjedde 😉 Nå er det gravd, ting skjer. Det er med andre ord to gutter som har en hel masse å prate om. På onsdag var vi avgårde så gemalen fikk fjernet stingene, i dag stakk han nesa innom fysioterapeuten for en liten snakk.. Kanskje det blir enklere å bevege seg fremover nå?! Sakte men sikkert. . .

Jeg har ikke vært så innmari flink til å dele alt vi finner på her i brøtte det siste halvåret, mye fordi det rett og slett ikke har skjedd så mye på veien mot operasjonen! Som det Redneck paret vi er så pleier det normalt sett å stadig skje et eller annet halvt eller rimelig «sprøtt» bare ikke nå! Nå er gemalen helt nødt til å blidgjøre beinet sitt på best mulig måte, men hva er nå best mulig måte for en Redneck da?! Jo, det er jo å finne på noe «fornuftig» det. Ikke vandre målløst rundt som en «Onkel Skrue» på leit etter lykketiøringen, eller å sitte på en stol å se på skylaget. Ikke så lett når smertegrensa skal bestemme, å det gjør den – det er nå helt sikkert. Det blir litt kjedelig mellom ørene også av sånt..

Det har blitt en del deling av «værtyper» på storyene i det siste. Liker ikke det, men i takt med gemalens rekonvalesens så vet jeg det vil snu.

Det er jo nemlig aldri så galt at det ikke er godt for noe. Disse ukene som er og kommer brukes mye til planlegging av ting som skal skje så fort det går an å få det til. Gleder meg til det som kommer etterhvert. Mer av det meste 🤠

Sjekk gjerne ut mine sosiale medier, og følg gjerne fremover om du vil «bli med» mellom blogginnleggene.

Ha en super Santhanshelg på din måte 😀 Dessverre betyr det at sola som i dag skinner snur, allerede i dag – men jeg «slenger» beina på bordet ute, setter hatten på snei og blar opp i neste bok – for heldigvis er det fint lite å gjøre med den sola….