En seksti under.

Da denne boken kom ut visste jeg at denne skulle jeg lese. Gjennom bokklubben jeg meldte meg inn i tidligere i år bestilte jeg den, og boken rakk ikke bli hverken husvarm eller papirkald før den var lest.

Døden har på sin måte alltid fascinert meg, hvorfor vet jeg ikke – ikke egentlig. Men helt siden jeg var liten har døden vært et ‘spennende’ tema som jeg aldri, på en måte har fått vite nok om. Jeg er en nysgjerrig sjel, og helt fra jeg var liten har jeg spurt de som kan svare, hver gang noen i familien har gått bort, eller hvis anledningen ellers har bydd seg har jeg aldri vært redd for å spørre begravelsesbyråene spørsmål, både hverdagslige og dypere spørsmål – og jeg har alltid fått ærlige og fine svar.

Gjennom alle disse årene følte jeg vel kanskje ikke at denne boken ville tilføre meg noe nytt, men det at boken i det hele tatt eksisterer, at alle via denne boken nå kan lese om både yrket og deres arbeidsdager er uhyre spennende, syns jeg.

En seksti under, av Tor-Håkon Gabriel Håvardsen.

Dette er en dønn ærlig bok om veien vi alle en dag skal gå! Tor-Håkon skriver om sitt virke som begravelsesagent, omsorgsperson for både de døde og deres pårørende. Dette er dødens ABC om jeg kan si det sånn. Tor-Håkon forteller hans rolle gjennom hele prosessen – men ikke bare, han evner å sette ord på hele prosessen fra A til Å! Fra et menneske dør, til levningene ligger en seksti under – det er mye i mellom der.

Er du like nysgjerrig som meg? Vil du virkelig vite?

Baksiden forteller innholdet av denne boken veldig veldig godt. Jeg har ikke bedre ord å komme med denne gangen.

Hva syns jeg om boken En seksti under?

Tor-Håkon er en begravelsesagent, rettelse, note to self – Tor-Håkon er en begravelseskonsulent. Men han er også en utrolig dyktig forfatter som i dette tilfelle fletter sammen to veldig gode sider av seg selv. Ikke bare lever han en litt annerledes hverdag enn veldig mange andre av oss, men han evner å skrive utrolig godt om den og det. Han skriver om dagene sine, opplevelsene sine og naturens gang på en sånn måte at jeg mest sannsynlig ville neiet i respekt om jeg fikk møte han en gang, eller kanskje bør jeg håpe at det aldri skjer(?!) 😉

Idet kistelokket tas av, akkurat når lysstrålene treffer innsiden av kisten spretter en terning med 6 øyne ut. Den er fra meg, og den nøler ikke et nanosekund, og blir stående til evig tid!

Jernbanefrua

Dette er en veldig sterk bok, jeg vil driste meg til å si at dette er en av de sterkeste bøkene du kan lese, nettop fordi du kan lese den. Mellom disse permene får vi alt, og da mener jeg alt! Men tro ikke at den er «tørr» og at den hører hjemme i fakta avdelingen i bokhyllen av den grunn, det gjør den absolutt ikke! Tor-Håkon har humor, masse humor, men han vet akkurat når det passer å bruke av den. Han porsjonerer ut humoren sin gjennom opplevelsene sine, deler av seg humoristiske øyeblikk i sin hverdag og jeg lo så tårene spratt ut av øynene mer enn en gang, men selv om han bruker veldig mye av seg selv og sitt eget fine språk i boken så tråkker han aldri over streken. Det er en hårfin balanse der som jeg synes han treffer som hodet på kistespikeren, nærmest bokstavelig talt.

En seksti under er med andre ord en 100% velbalansert bok. Tor-Håkon skriver som om vi sitter ved samme bord, som om vi har kjent hverandre lenge og kan snakke om det. Som jeg nevnte har boken en veldig god og lun humor der det passer seg å dele den med leseren, men desto mer verdig, seriøs og lojal er han mot sitt virke og de avdøde. Han tuller ikke med verdigheten, spøker ikke med fintfølende tematikker.

Denne boken treffer mange nerver, det er en tøff tematikk som for noen kanskje er veldig tøft og brutalt å lese om, men jeg tenker at de fleste av oss kan ha godt av å lese om det. Jeg tror ikke noen kunne fortalt alt dette bedre og på en penere måte enn Tor-Håkon. Hans fortellermåte og lune humor er akkurat det leseren trenger for å ikke dvele for lenge. Vår nye venn henter seg inn igjen akkurat idet slipsknuten er knytt, og kirkeklokkene igjen slår.