Der krepsene synger.

// Reklame! Leseeksemplar fra Panta Forlag.

Du har kanskje lest den allerede? Der krepsene synger. Romanen fløy opp på salgslistene ganske fort når den kom. Jeg har lest den nå, og her kommer noen av mine tanker.

Der krepsene synger, av Delia Owens.

1952. Kya er ei jente av Marsklandet. Når hun er ca 6 år forlater moren plankehytta de bor i med sine gåbortsko og blå koffert. Hun kommer aldri mer tilbake. Faren, Pa har nok ikke vært en av de beste der ute, så en etter en forsvinner søsknene også, og Kya er igjen med Pa. Overraskende nok får Kya en fin periode sammen med faren, de fisker og har flere litt ømme øyeblikk før faren også forsvinner. Kya blir alene der ute i Marsklandet, og hun lærer seg å leve alene i pakt med naturen. Resten av sitt liv strever hun med både ensomhetens sårbarhet og til kontrast de sosiale og kjærlige glimtene hun får kjenne på.

Ved siden av fortellingen om Kya fortelles også historien om et mulig drap.

1969. Et lik blir funnet i sumpen. Ingen spor, ingen avtrykk. Kya er rundt 17 år når Chase blir funnet død, og lokalbefolkningen i Barkley Cove mistenker fort Kya for å stå bak handlingen, men kan det være sant?

Boken flyter behagelig frem og tilbake mellom disse to handlingene gjennom flere tiår før den runder av med Kyas avskjed til verden og Marsklandet, kanskje med en hemmelighet?!

Hva syns jeg om romanen Der krepsene synger?

Denne romanen tok meg kanskje ikke med full storm sånn øyeblikkelig, men for hver side jeg leste så ble jeg mer og mer slukt inn i handlingen. Gradvis vokste den på meg, og før jeg visste ordet av det interesserte både Marsklandet, Kya og det mulige drapet meg mer enn jeg på forhånd hadde trodd. For meg var dette en lun og rolig roman å lese. Et godt og behagelig språk tok meg noenlunde avslappet med på den veldig godt detaljerte reisen mellom de to ulike handlingene.

Delia Owens brukte i følge seg selv ti år på å ferdigstille denne romanen, og alt arbeidet som er gjort med den merkes kanskje aller best når man har lest den. Tankene jeg sitter igjen med etterpå er både dype og varme. Denne romanen er mye, og historien vil bli med meg lenge❣️

Ydmyk over at denne boken finnes plukker jeg opp terningen, den viser 5 intense øyne fra Jernbanefrua til takk for en veldig fin leseopplevelse.

Dette er en dyp, og til tider poetisk sammensatt roman som åpner opp for mange ettertanker. Jeg sitter igjen med en en liten klump i magen. En følelse av en udefinerbar og litt dypere forståelse av noe jeg ikke riktig kan ordlegge. I tillegg kjenner jeg på en takknemlighet for å ha lest denne herlige boken som virkelig viser liv og natur fra en utrolig fin side.

Der krepsene synger anbefales varmt fra meg. Takk Delia Owens, for at du skrev denne boken, og takk til Panta forlag for at jeg fikk lese den❣️