Luften du puster.

Reklame. Leseeksemplar fra Panta forlag.

Et vennskap mellom to sjeler fra to vidt forskjellige hverdager flettes sammen av lidenskapen for musikk. Et vennskap som blir så dypt at det blir som med luften vi puster, livsnødvendig for å leve. Høres både spennende og krevende ut ikke sant?

Om: Luften du puster, av Frances de Pontes Peebles.

Disse to jentene vokser opp på en sukkerplantasje i Brasil. Dores er datter av en av gårdens tjenere, mens Graca er den bortskjemte datteren til gårdseieren. Graca krever at Dores skal leke med henne, og selv om de to jentene er høyst ulike så utvikler de over tid ett tett vennskap som inneholder nær hele verdens krydderier. Deres felles lidenskap for musikk leder dem sammen via Rio de Janeiro til Los Angeles, hvor Gracas stemme og Dores gode musikkøre blir verdenskjent. Men så enkelt å leve i glansen er det nok ikke, kritikkene hagler og vennskapet blir satt på store prøvelser.

Hva syns jeg om romanen Luften du puster?

Dette var en veldig gripende roman å lese, og den satte seg sterkt i meg. Liker du en dyp roman med sjel så er dette helt klart en av de du bør lese.

En historie så åpent og ærlig fortalt av en 95 år gammel Dores gjennom Frances, det kunne vært sant – for akkurat sånn kjentes det ut. En utrolig omfangsrik skildring av medaljenes for og baksider i både vennskap og musikalsk suksess. Jeg kunne ikke unngå å bli grepet av hverken fortellerstemmen eller historien, samme hvor trist og tragisk den endte – men samtidig med et snev av verdighet helt til sist. Språket er varmt, til tider kjennes en poetisk flyt som et musikkstykke! Her får du en historie om veldig sterke og målrettede karakterer, og en god fornemmelse om at selv de sterkeste ytre har en mykere og sårbart indre. Tårene sto i øynene på meg når siste side var lest.

Ydmykt tar jeg frem terningen min, leker med den litt i hendene før jeg legger den rolig ned så jeg kan se dens 5 øyne.

En sterk 5 får denne romanen. Historien er vel verdt å lese, og jeg tok den samtidig som en viktig påminnelse til alle kritikere om at man ikke skal glemme at det tross alt er andres livsverk man mener noe om. Samtidig må jeg være ærlig å si at enkelte partier ble litt langtekkelige for meg – jeg, helt personlig ville raskere fremover og måtte tvinge meg til å la være å bla videre for å komme dit. På den andre siden var det for helhetens skyld greit å bli holdt litt igjen, det var en historie som skulle fortelles, tross alt❣️