Velkommen til Floras Kafé

Denne kjøpte jeg på butikken for en stund siden. Den første romanen i en (frittstående) serie jeg så for meg at jeg skulle vente litt med da den rett å slett virket ganske så idyllisk og koselig å lese i sommer. Men så kom bok nummer to til syne, å jeg klarte ikke vente lengre. Rart med «det» der som leseglad eller?!

Om: Velkommen til Floras Kafé, av Jenny Colgan.

Flora har for lengst flyktet fra både Mure og Skottland for å jobbe som assistent i et advokatfirma i London. Ja, det er det hun har gjort. Men en dag står Colgan Rogers på øverste sjefens kontor. En riking som jobber med et prosjekt nettop på Mure, og siden hun er rimeligere enn en advokat, og i tillegg er fra Mure så blir Flora sendt tilbake. Tilbake til alt hun flyktet fra…

Hva syns jeg om romanen Velkommen til Floras Kafé?

Dette er virkelig en god start på en serie romaner som totalt sett vil bli en veldig god! Denne første boken i Jenny Colgans serie «Den lille øya i havet» er både idyllisk, litt sår og dramatisk, men rett å slett utrolig koselig lesning.

Jenny får på et veldig fint vis til å skildre karakterene dønn ærlige uten å lekse, for alle karakterene er hver for seg og sammen selve essensen i denne romanen. Floras familie har gjennomgått en stor omveltning når hun og søskenflokken mister sin mor, og deres far mister sin kjære kone. Sorg og savn henger på dem alle som mygg en fuktig sommerkveld, og Flora ønsker lenge å flykte vekk og tilbake til London så fort hun kan. Men så begynner ting sakte å endre seg både i og rundt henne. Med en notatbok med gamle oppskrifter, en jobb som setter ting litt mer i perspektiv, et håp og en fremtidsdrøm.

Blant en stabel av ost og smør på melkerommet ligger en terning med ⚅ varmt smilende øyne fra meg.

Språket svever fjærlett rundt både sårbar og idyllisk handling. Jeg som leser får kjenne på hver eneste karakters følelser. Handlingen flyter veldig godt fra den ene til den andre i en utrolig fin sammenheng som følger, og tar historien videre. Jeg som leste fikk alle sider av alt, som en flue klistra på veggen fikk jeg lese mange lett gjenkjennelige følelser og tanker i denne innholdsrike boken.

Denne romanen vil aldri gå ut på dato da følelser – så åpent og ærlig beskrevet som i denne romanen aldri vil gå ut av følelsesregisteret vårt, og det liker jeg veldig godt❣️

Jeg tror Hege Frydenlund må ha kost seg i jobben som oversetter. Hun har i alle fall utvilsomt klart å finne akkurat de rette ordene i setningene for å videreføre alt sammen på Norsk i Jenny Colgans ånd. Det er jeg helt sikker på for det oser varme av denne romanen.

Det er en varm og rød tråd gjennom denne romanen føler jeg. En tråd som går litt på å tørre å ta et oppgjør med fortid, tenke over nåtid og ta grep om fremtid. Denne romanen er så verdt å lese denne våren! Jeg anbefaler den i alle fall inderlig varmt. Gleder meg til fortsettelsen❣️