Den endeløse stranden.

//Reklame. Den endeløse stranden / Gyldendal Lesetid.

Den endeløse stranden er roman nummer 2 i Jenny Colgans frittstående bokserie, Den lille øya i havet. Den første romanen, Velkommen til Floras kafé likte jeg veldig godt, og har du ikke lest anmeldelsen min av den så følg gjerne linken under.

Velkommen til Floras kafé.

Den endeløse stranden, av Jenny Colgan.

Flora finner sakte men sikkert plassen sin i samfunnet på den skotske øya Mure. Familien bor fortsatt på gården selv om den nå er solgt. Kaféen Flora startet opp i forrige bok blomstrer, brorens kjærlighet til Colton vokser. Faren deres jobber med å tilpasse seg alt det nye, mens øyas lege Saif får nyheter om familien sin. Hverdagene til de fine øyboerne med deres opp og nedturer fortsetter innholdsrikt og uten stopp.

Bare Flora er ikke helt tilpass. Hun fant endelig kjærligheten med den tidligere sjefen hennes Joel, men nå ser hun ham nesten ikke, og når hun i tillegg helt spontant reiser for å overraske han, så får hun ikke responsen hun håpet på. Hun har vansker med å nå frem til Joel, men hvorfor vil han ikke åpne seg mer?

Hva syns jeg om romanen Den endeløse stranden?

Jenny Colgan forteller om livene som leves på Mure på en sånn måte at jeg kunne sendt Flora en melding, for å spørre hvordan det går der borte. Så levende og ærlig, nært, sårt og kjærlig❣️

I all enkelhet forteller bøkene i serien om livene til de forskjellige øyboerne på Mure med Flora i spissen, og det finnes ikke et kjedelig øyeblikk på Mure.

Jenny Colgan skriver for meg veldig godt, oversettelsen av Hege Frydenlund er i alle fall upåklagelig utført for meg. Det fjærlette og behagelige språket, historien som beveger seg flytende mellom karakterene og sammen drar historien fremover på en så inkluderende og varm måte for meg som leser. Det hele er så oversiktlig og godt gjennomført. Karakterene er så levende. Fine, godt skildret og ulike individer med utfordringer som gjerne krysser veier med en annen karakter. Individene bærer boken på skuldrene, og sammen med de godt detaljerte og i mitt hode idylliske omgivelsene eier de denne romanen (..også..)

På stranden, like ved noen ord som er rispet ned i sanden ligger en terning med ⚅ øyne fra meg.

Karakterene som traff meg aller hardest denne romanen var øyas lege Saif og Floras venninne Lorna. Saif kom til øya alene, og han vet ikke hvordan det går med kona og barna sine – han vet ikke en gang hvor de er! Maktesløsheten og sorgen så godt og rørende beskrevet beveget meg veldig, men samtidig også Lorna som føler seg så håpløst forelsket i nettop Saif. Så en dag får Saif nyheter om familien, og mens Lorna sitter med klumpen i halsen reiser Flora til New York for å overraske Joel… Det skjer noe hele tiden over mange av livets realistiske tematikker, og jeg som leser sitter klistret til siste side.

Denne romanen fortsetter helt uavhengig av den første, men Jenny fletter inn hverdagene til flere karakterer som nærmest var som statister å regne i den første boken. Derfor vil jeg varmt anbefale deg å lese den første romanen før denne, for ikke å gå glipp av noe som helst av alt som har skjedd tidligere på Mure. Det er så verdt det å lese begge, for deg som er glad i innholdsrike romaner med sjel.

For meg føles det nesten som å lese en TV serie å se bildene av den helt klart i hodet mens jeg leser. Akkurat så levende er den skrevet, og jeg kan nesten ikke vente med å få lese mer om disse fine karakterene. Jeg anbefaler deg å bli kjent med dem også, på din måte.