Reklame| Ingemar Modigs oppvåkning, e-bok. Anemone Forlag.
Hvordan leve med tvangstanker i hverdagen, og hva når hverdagen snus på hodet via en jente fra Syria som er innmari god i fotball? Jeg er nysgjerrig, er du?
Ingemar Modigs oppvåkning, av Mikael Bergstrand.
Ingemar Modig står alltid opp 07:59, rekker han ikke slå av vekkerklokken før den ringer vil noen dø! Ingemar Modig spiser alltid havregrynsgrøt tilberedt i mikrobølgeovnen til frokost. Komfyren har han kvittet seg med for å slippe å tenke på om platene er på eller avslått. Ingemar Modig lever sine hverdager i rutiner, i godt samarbeid med tallet 3.
Tvangstankene har sakte tatt over det meste i livet, men så en dag møter han 11 år gamle Dalia fra krigsherjede Syria. Hun er veldig god til å spille, og Ingemar liker fotball. Fra den dagen forsøker de to nye vennene å finne en vei videre gjennom ulike kulturer og minner.
På den andre siden av historien finner vi Ludvig Nilsson. En avdanket journalist som kjeder seg i «avkroken« Borstadfors. Det skjer lite å skrive om, så det er kanskje på tide å legge noen planer?! Den fredelige tilværelsen er nok snart et blekt minne, eller?
«Driter du i mitt, så driter jeg i ditt. Det burde man spre som et universelt visdomsord, tenkte Ingemar Modig»
Mine tanker om Ingemar Modigs oppvåkning.
En sterk roman å lese på flere måter, og da den var lest ble jeg umiddelbart takknemlig for at den finnes. At både du, og jeg som leser kan få kjennskap til ulike utfordrende hverdager. Reelle hverdager!
Gjennom romanen får du som leser et godt innblikk i reelle hverdagsutfordringer fra flere sider. Ingemar med sine tvangstanker, Dalia sine ønsker om å kunne gjøre som hun ønsker, selv om hun er jente – og et spenningsmoment fra en avdanket journalist på jakt etter noe å skrive om.
Ingemar Modigs oppvåkning er en sterk og varm feelgood med mening! Terningkast ⚄
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
Jeg likte den godt, men jeg personlig syns godt at språket generelt gjennom romanen kunne vært litt mer personlig. Jeg savnet det bittelille ekstra for å kjenne at jeg var en del av historien, og ikke satt utenfor å leste inn i deres historie. Kanskje, og mest sannsynlig er den best akkurat slik den er. Ettertanken hadde kanskje ikke blitt manet frem i sinnet på samme måte hvis den ble formulert annerledes.
Den er godt skildret, detaljert, morsom og rørende! Ingemar Modig og Dalia er sterke karakterer som du ikke kan unngå å ta til deg å føle noe om.
Dette er en av de romaner alle bør lese tenker jeg, for å bli litt rikere innenfor andres utfordringer, og mestring!
Jernbanefrua 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.