Reklame| Kameleonjenta, Ragna Dahl.
En roman inspirert av faktiske hendelser fra 1962 – 1976. Ordene på omslaget traff meg som en støvel i magen. Mobbing og vold er vanskelige, men viktige tematikker. Hvordan kunne det oppleves for nesten 40 år siden?
Kameleonjenta, en roman av Ragna Dahl.
Anna begynner på skolen i Svartbygda, og fra aller første dag blir hun mobbet. Fra slengbemerkninger og lapper som sendes rundt – til det verre, mye verre!
Mobbingen former sakte men sikkert Anna gjennom skolegangen. I en tid hvor lærerne krever respekt og av mange fryktes, en tid hvor Kristendommen står sterkt på agendaen og unnasluntring ikke aksepteres. Om det ikke akkurat er slik i dag, så er det fortsatt én ting som er like aktuelt, barn ønsker å bli godtatt. Alt de ønsker når de begynner på skolen er nye fine venner å ha det gøy sammen med. Ikke alle er heldige å bli møtt av vennlighet og respekt. Ikke da, og ikke nå!
Anna vokser opp, får seg kjæreste og flytter til Oslo. Det blir et vanskelig og turbulent forhold med glimt av kjærlighet. I 1975 blir hun mor, hvordan blir det – og hvordan skal det gå med dem? Den som leser får med seg slutten…
Mine tanker om romanen Kameleonjenta
Ragna Dahl debuterer med denne romanen, og fra første kapittel viser hun at hun mener alvor med sitt forfatterskap – ved å sette fokuset rett på mobbing og vold i tidligere generasjoner.
At Ragna debuterer med en så sterk roman, og setter fokuset mot noe så viktig og emosjonelt syns jeg er utrolig tøft gjort!
Dette var beintøff lesning. Det er ikke ofte jeg får tårer i øynene når jeg leser en bok, men dette er en av de som traff meg midt i hjerterota. Mang en gang skulle jeg ønske at jeg kunne hoppe inn i boka å holde rundt Anna, hjelpe, støtte. Isteden ble jeg grepet av historien. Jeg vet dessverre selv hva mobbing er, og dette er en veldig godt skildret historie, som jeg ikke tviler på inneholder oppriktige og ærlige opplevelser, dessverre!
Sårbart og sterkt!
Anna vil bli med meg i sinnet lenge.
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
Karakterens følelser, Annas følelser ligger nærmest utenpå boken, og historien er så nær leseren at det kjennes på kroppen. Jeg vil tro at lesere i karakterens generasjon vil kunne kjenne seg godt igjen i beskrivelsene av skolehverdagen, og generasjonene etter bør absolutt sette denne på leselisten for å få et innblikk i hvordan det var!
Kameleonjenta er en roman som burde fått stå rolig i hyllen til skrekk og advarsel fra fortiden men, vi er dessverre ikke der – ikke enda!
Denne romanen er et prakteksempel på hvordan vi ikke vil ha det i samfunnet. Les den, fordøy den og ta med deg refleksjonene i møte med alle mennesker.
Jernbanefrua 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.