Bokanmeldelse. Å samle solstråler fra Mosul til Drammen, av Rahma Hamed

Reklame| Å samle solstråler fra Mosul til Drammen, Panta Forlag.

En ekte historie skrevet av Rahma. Før jeg i det hele tatt bladde opp i boken tenkte jeg, at uansett hva jeg måtte ende opp med å mene om boken, så er det noe ved den som kjennes viktig!

Å samle solstråler fra Mosul til Drammen, av Rahma Hamed.

Rahmas historie fra Mosul i Irak til Drammen i Norge. USA invaderer Irak i 2003 og med ett er den trygge tilværelsen blitt utrygg og redselsfull for veldig mange, voksne som barn. Rahma var liten da dette skjedde, så hun forteller det hun husker fra sin egen historie, og med hjelp av familien formulerer hun detaljer og bruddstykker som hun ikke husker like godt.

Helheten er tittelen. Å fange solstråler fra Mosul til Drammen, en herlig og dekkende tittel synes jeg. Boka skal fortelle Rahmas historie så ærlig som det lar seg gjøre, med skrekkblandet fryd bladde jeg nysgjerrig opp å begynte å lese.

Mine tanker om Å samle solstråler fra Mosul til Drammen.

Dette er en sterk bok som krever sin leser fullt ut. Alt Rahma har gått igjennom er for oss som ikke har opplevd noe liknende vanskelig å forstå, men for å kunne evne å gjøre et forsøk så er denne boken et veldig godt, og viktig eksempel på hvordan.

Boken er følelsesladet. Det merkes godt på språket at Rahma er dedikert til sitt ønske om å skrive ned sin sterke historie, og følelsene er smittsomme. Du kan bare ikke unngå å kjenne på dem underveis. Detaljene hun husker er godt streket under med beskrivende følelser, mens bruddstykkene og gjenfortellinger fra familien er godt flettet inn i helheten.

En sterk og gripende thriller

fra virkeligheten!

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Det er uten tvil helheten som gjør den unik men, her og der følte jeg, som tredjepart at historien av og til hoppet litt tilbake og så frem. Jeg falt ikke av, absolutt ikke – men opplevde det mer som et ørlite forstyrrende element når jeg var litt for oppslukt, og ville videre for neste skritt i historien. Jeg forstår at dette er en del av helheten, og mest sannsynlig et viktig element for å understreke de sterke følelsene, og det virket.

Det føles helt feil å sette terningkast på en historie om levd liv. Men, at Rahma har maktet å skrive ned sin historie så oversiktlig, så detaljert og med en genuin varme ovenfor oppgaven gjør at jeg setter en ⚄ for den uforglemmelige leseopplevelsen den ga meg!

Rahma spurte meg på Instagram om jeg ville dele favoritt siden(e) fra boken med henne?! Jeg velger å la det få bli en del av anmeldelsen at siste halvdel av side 57 rørte noe dypt i meg, samt etterordet.

Jeg anbefaler alle å lese denne boken, å kjenne på alle de ulike følelsene boken vekker selv. Kanskje du får en tåre i øyekroken ved slutten av side 57 også.