Bokanmeldelse. Julebrev, av Kjersti Herland Johnsen.

Reklame| Julebrev, Bladkompaniet.

Kjersti har jobbet i forlagsbransjen i mange år. Med det kjenner hun nok bøkenes, og lesernes verden veldig godt og nå, julen 2020 debuterer hun med sin egen juleroman, Julebrev. Er det magi mellom permene mon tro?

Julebrev, en juleroman av Kjersti Herland Johnsen.

Linda og Brage, slik har det vært lenge. Mor og sønn bor i Oslo, og Linda er veldig opptatt av at sønnen skal få en trygg og varm oppvekst – bedre enn hun selv fikk da hun var liten. Den tanken og planen fungerte perfekt, helt til Brages far Harald, hans kone Therese og deres barn kom tilbake til Norge fra USA og fortsatte livet i villaen etter Haralds foreldre som om de aldri hadde vært borte. Nå vil Harald komme mer på banen som superpappa, og Linda er redd for at det ikke vil vare.

En etter en blir Lindas planer for adventstiden smuldret opp til smuler av Haralds forslag til moro med sønnen. Dagene blir helt annerledes enn hun både er vant til og ønsker. Så en dag forteller Brage at faren har invitert han med på utenlandsferie, i julen…

På den andre siden av historien ligger brevet. Dette anonyme brevet som for Linda fortoner seg som et typ religiøst frieri. Hun svarer høflig men bestemt tilbake. Men, rett som det er så ligger det et nytt brev i postkassen. Hva skal det bety, og hvem er det som skriver til henne? Kanskje hun rett å slett må oppsøke adressen å finne ut hvem dette er?

Flere små historier er mykt flettet inn i denne romanen. Litt som «Love Actually» filmen, hvor man i ulike settinger kan få med seg en bit av handlingen til andre – før historien fortsetter og helheten smelter sammen, til Julebrev.

Mine tanker om romanen Julebrev.

I en juleroman er mitt ønske å få kjenne på karakterenes forventninger og drømmer for julehøytiden. Jeg favoriserer en julekrydret historie som «gasser» opp min egen julestemning når boken er lest, gjerne iblandet litt søt juleromantikk. Aller helst ønsker jeg en lykkelig slutt, da jeg jo ønsker at alle skal ha en god jul.

Jeg storkoste meg med denne juleromanen, og kan huke av for at dette er en perfekt juleroman full av herlig hverdags og julemagi av typen du ikke vil få glipp av, hvorfor?

Julebrev, er en så folkelig roman. Lett gjenkjennelig i all dens handlinger og skildringer. Så varm, lun og full av tanker og forventninger. Noen av dem går i knas, og det er jo sånn det er, mens noe annet, søtt sakte vokser frem? Hva som skjer vil jeg ikke røpe, men det er utrolig koselig altså.

Julebrev er lagt opp som en adventsdagbok, så den kan leses kapittel for kapittel som en julekalender, eller i ett, som jeg gjorde. Språket er rolig, hverdagslig og lunt. Hvilepulsen er i aller høyeste grad til stede for dette er ren kos å lese. Kjersti skriver på en måte som maner frem gode følelser, og ettertanker hos deg som leser, hverdagslige øyeblikk, humor og minner.

⚅ Finn frem kaffe, kjeks og sjokolade. Trekk bena opp i sofaen og kos deg med Julebrev!

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Kan du, som jeg huske 80 og 90 tallet vil du også kunne kjenne deg igjen i en del minner, jeg smilte godt da Kjersti trakk de frem – tenk at det er fler enn meg som brått kan finne på å dagdrømme over hvordan det var da! Helt herlig å få friheten til å dagdrømme litt i egne minner mens jeg leser om Lindas. Herlig er det jo også, at Kjersti blander inn både forlag og et bitte lite snev av bloggertilværelsen i juleromanen sin. Det var i alle fall et heftig krydder til min leseopplevelse siden jeg tross alt liker begge deler.

Er det (minst) én juleroman du bør lese nå før jul, så er det denne, og en ting til. Jeg også, som karakteren i boken drømmer om at julekort igjen vil dominere postkassene fremfor et bilde med kort hilsen på Facebook til jul.