Bokanmeldelse. Cathinkas Døtre 1. Veier som krysses, av Anniki Øvergård.

NY serieroman begynner sin historie nå den 18. desember 2020.

Annikki Øvergård er som du kanskje vet et pseudonym for Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård. Fra tidligere har de skrevet serieromanen Rosemalt, og de skriver den pågående serien Anna fra Røros som senere i desember lanserer bok 29. Gjennom Bladkompaniet kommer nå Cathinkas Døtre, er du klar for å bli kjent med dem? Det er jeg.

Cathinkas Døtre. Bok 1.

Jenny mister moren og søsteren i ung alder, og vokser opp sammen med den kalde faren, hans nye kone og deres tvillingsønner. Det er ikke en utpreget idyll, og da farens kone får sin bror hjem fra England tilbyr hun ham Jennys rom slik at hun må flytte inn på rommet under trappen, kvisten. En dag ute sammen med tanten, morens søster blir hun reddet av en ung mann. En gest hun ikke er vant med, og hun kan ikke glemme denne mannen men, samtidig går hun i tanker om å bli Diakonisse.

Andrine vokser opp i trange kår, og sammen med moren og søsknene arbeider de alle på fyrstikken. Frykten for nekrosen er noe de alle kjenner på men, for søsteren hennes, Ida begynner den nå å bli så sterk at hun vurderer andre muligheter for veien videre. Andrine på sin side drømmer om Kristian.

Historien kan starte, eller fortsette. Christiania 1888.

Mine tanker om Cathinkas Døtre, første bok.

Dette er den første boken jeg anmelder fra disse to forfatterne, og jeg kan med en gang si at jeg liker det jeg har lest. Først leste jeg den sterke prologen, og det var ingen vei tilbake etter den. Boken måtte leses, og det til endes. Helst med en gang!

Historien starter både sårbart og ømt, og den første boken har et veldig lunt og godt språk. Karakterene og miljøene handlingen(e) foregår i er detaljerte, tidsriktige og oversiktlige. Boken er lettlest og handlingen flyter lett. Allerede i første bok får jeg inntrykk av at serien kommer til å bli stødig og ikke minst omfangsrik.

«Det er ikke sunt for en kvinne å lese så mye» sier karakteren Cecilie ganske tidlig i denne boken men, jo – jeg tror det er veldig bra å lese, for oss alle.

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Fra første stund følte jeg nok aller mest med Andrine og hennes familie på fyrstikken. Jeg fikk en så varm fornemmelse av, og en ørliten sammenlikning til Oskar Braatens Ulvehiet hver gang historien skiftet over til henne. Braatens historier setter jeg veldig stor pris på men om han har vært til et snev av inspirasjon for Annikki Øvergård vet jeg ikke men, varmen og samholdet i skildringene ga i alle fall meg en ekstra god følelse som jeg ble litt satt ut av når handlingen skiftet over til Jenny. Ikke negativt, handlingen må jo gå sin gang og den skifter på fine steder men, det er en naturlig omstilling til Jennys verden – som på sin måte er ganske ulik.

Jeg tror jeg kunne lest om Andrine i flere timer i strekk men, det er ikke utenkelig at historiene til disse karakterene flettes litt mer sammen etter hvert, og at tittelen på denne serieromanen ikke nødvendigvis er helt slik man først kan tro.

Krøll deg sammen i sofaen å kos deg med historien til disse to kvinnene.

Terningkast ⚄ fra meg.

Jeg vil nok også tro, at dette kan være en av de serieromanene du fort kan bli litt «adrenalinsint» av å lese. Er du, som jeg så kunne jeg av og til ønske at jeg kunne hoppe inn i boken å si noen velvalgte ord men, det kan vi jo ikke. Vi må bare bite i oss diverse ufordrageligheter, og trøste oss med at forfatterene har truffet en nerve eller to i oss. Det er jo et godt tegn, tross alt.

Liker du historier fra hovedstaden så la ikke Cathinkas Døtre reise videre ut i handlingen uten deg. Jeg tror du vil trives veldig godt rundt dem, og deres liv.