Bokanmeldelse. Birøkteren fra Aleppo, av Christy Lefteri

Reklame| Forhåndseksemplar, Birøkteren fra Aleppo, Gyldendal Forlag. Romanen kom ut i butikkene 05.01.21.

Romanen vekket følelser fra jeg fikk den i hendene. Med en nydelig sløyfe på, og en liten honningkrukke lagt ved. Helheten stakk varmt i hjertet mitt, jeg kjente at dette mest sannsynlig ville bli en veldig sterk leseopplevelse. Så da er spørsmålet jeg alltid stiller meg selv: Holder førsteinntrykket hele veien? Ble det en gripende leseopplevelse å fortelle deg om?

Birøkteren fra Aleppo, av Christy Lefteri. Til Norsk av Halvor Kristiansen.

Birøkteren Nuri og hans kunstnerkone Afra har levd godt fornøyde i byen Aleppo i Syria. En dag endrer dette seg drastisk da bombene smeller. Vennene forlater landet. Nuri og Afra kan bare se på at landet de elsker knuses, de er tilskuere helt til den dagen ulykken treffer så hardt at Afra mister synet. Da innser de at de ikke kan bli værende de heller, å setter av gårde på flukt gjennom Tyrkia og Hellas.

Det blir en farlig ferd mot Storbritannia, med en sterk bekymring om de får bli værende der da mange blir deportert av ulike grunner. Sorgene de bærer på er tyngende, og får stadig mer vekt. Det tærer på dem og forholdet. Vil de finne tilbake til hverandre på en god og varm måte etter alt dette? Ikke helt fjernt fra slik de hadde det før alt sammen?

Det er en kamp for alt, og den som leser vil få vite hvordan historien ender.

Mine tanker om Birøkteren fra Aleppo.

Fra de aller første setningene satte forfatteren standarden for en sterk og ærlig fortelling. De ble en sterkere leseopplevelse enn jeg trodde det skulle bli. Christy Lefteri har skrevet en utrolig sterk historie, Halvor Kristiansen har videreført ordene på en glimrende måte.

Kjærlighet. Til Afra, biene, Aleppo og så mye mer. Birøkterens hjerte er stort og varmt men, også nøkternt. Fortellingen er likeså skrevet. Forfatteren skriver til leseren. Stiller spørsmål til seg selv på en måte som om leseren er tilstede for å hjelpe til med svar. Åpner for at leseren kan og får reflektere underveis, noe som gjør leseopplevelsen unik og veldig veldig nær.

Lidenskap. Det er en så inderlig varme gjennom hele romanen, en varme du ikke kan unngå å kjenne litt eller mye på. Detaljene av sorg, minner og gleder dras utover til småbiter som sakte men sikkert kommer på plass igjen, de finner sin plass i helheten for leseren mens man tenker. Sånn opplever i alle fall jeg denne romanen. En kjærlighet og lidenskap til det levde liv, og på den andre siden en sorg.

«Det er pussig å finne en nøkkel når det ikke fins noen dører å åpne. Ved nærmere ettertanke er det enda rarere å finne en sko eller en hanske når det ikke lenger fins en hånd eller en fot som passer til dem»

Sitat: Birøkteren fra Aleppo, kapittel 2.

En av de sterkeste romanene du kan lese i vinter, gå ikke glippe av den – gjerne med smaken av honning til! Terningkast ⚅

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Helt personlig: En fantastisk gripende historie. Underveis kjente jeg riktignok på følelsen av at enkelte partier kunne blitt fortalt med noen færre setninger men, når romanen er lest så tar jeg meg i det og tenker at nei, det kunne de ikke – ikke for helheten sin skyld. Og hadde de partiene blitt forkortet, så hadde helhetsinntrykket fort blitt et annet. Romanen er rett å slett fabelaktig akkurat slik den er, av det slaget som blir med i hjertet en god stund.

Likte du Der krepsene synger så vil du elske Birøkteren fra Aleppo. Gi deg selv tid til en fantastisk leseopplevelse!

Jeg vil fra nå av alltid minnes Birøkteren fra Aleppo når jeg ser en honningkrukke.