Etter Gud, en roman om jakten på den allmektige, av Renato Bartolomei.

Reklame| Etter Gud, leserksemplar fra forfatteren.

«Et eventyr med surrealistisk benmarg, med hjerte av absurdisme og mysterie, med blodomløp av religiøs art, og med nervetråder av humor og ironi.»

Så står det på baksiden av romanen, og ut i fra det virker romanen både annerledes, og ikke minst spennende!

Etter Gud, en roman av Renato Bartolomei.

Oto vil ikke mer! 3 måneder har gått siden Nora ga seg hen til en annen, 3 tunge måneder uten henne – men med alt for mange minner om henne. Livet synes ikke å vise frem sin mening men så… En dag kommer Oto over et oppslag på instituttet, en invitasjon. En genial ide og plan slår akutt til i Oto. En ide som vil skake opp Nora og få henne til å huske han for evig. Han løper nærmest beina av seg for å rekke å melde seg på.

Ekspedisjon etter Guds spor.

Søker frivillige.

Sitat: Etter Gud, side 12.

Ekspedisjonen har ikke først og fremst mål om å komme tilbake, det har i alle fall ikke skjedd før. Arrangøren av ekspedisjonen er Professor Gøhme, og han har selv sine tungtveiende grunner og tanker om ekspedisjonen. Et knippe mennesker får være med, alle med ulike talenter og evner som kan gagne en slik ekspedisjon. Oto sin oppgave blir å dokumentere hvert skritt, ikke bare skrittene de tar men da også skrittene Gud har tatt før dem. Uansett, Oto vil være med på ferden som fotograf under parolen følg Gøhme og dø. Med tog, med fly, med båt. Alt de må igjennom før et eventuelt mål.

«For Gud vet ikke at han er Gud, og Satan er inntil videre bare en vanlig kjøter»

Mine tanker om romanen Etter Gud

Mitt førsteinntrykk er at Etter Gud er en mix roman. En spennende reise med både humor og ironi men også krim og uhygge.

Dette var en annerledes bok å ha lest. Altoppslukende på den ene side, forvirrende på den andre. Jeg velger å tolke det positivt da Renato Bartolomei bruker ord og formuleringer som både har en ekstra dybde i seg, men også en direkte ærlighet.

Ekspedisjonen er innholdsrik, omfattende og intens. Ferden går med blant annet tog, fly og båt, alt er detaljert og sammensatt til fingerspissene. Språket leker i denne romanen og ingenting synes å være overlatt tilfeldighetene. Det som skal være en ekspedisjon på jakt etter noe, ja den føles like mye som en flukt underveis. Et mesterlig manus, vil jeg absolutt si. Å sette sammen en roman på denne måten, og med en avslutning som den har – mesterlig.

Unik og spesiell – på en god måte.

Terningkast ⚄

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Romanen er delt inn i kapitler og underkapitler. Den som leser får deler av ekspedisjonen fortalt fra flere vinkler. Jeg ble som nevnt tidligere av og til litt forvirret, og det ble jeg først og fremst av karakterene selv da språket er litt likt for dem alle. Noe er tanker mens andre er samtale. Jeg måtte bla meg litt tilbake innimellom før jeg også forsto at Gud selv er blandet inn i ekspedisjonen. Så det er kanskje litt sånn at alle menneskers veier blir til mens man går? Og kanskje veiens ende faktisk er der man selv stopper?

Man får tanker av å lese denne romanen, liker du krim så bør du absolutt lese denne!

Selv om jeg kanskje ikke forsto absolutt alt og allting hele veien gjennom denne romanen, så forsto jeg såpass at jeg ikke angrer et sekund på å ha lest den. Tvert i mot er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å lese den igjen en gang senere!

Nå anbefaler jeg deg å lese den, især deg som liker spenning, innholdsrike reiser og ekspedisjoner, samt å tenke litt mens du leser.