Bokanmeldelse. Lyst Mørke, av Geir Jacobsen

Reklame | Lyst Mørke, Forlagshuset.

Fire har blitt til tre. En historie om sorg, fortvilelse og nærhet fortalt fra en 12 årings perspektiv i et 80 talls miljø. Geir Jacobsen debuterer med romanen Lyst Mørke nå.

Lyst Mørke, av Geir Jacobsen

Fra en tolvårings perspektiv fortelles en historie om en familie som går fra å være fire tette personer til tre, i et detaljert miljø fra midten av 80 tallet.

Dette er en historie om kjærlighet og sorg i barndom, men også gleder og nærhet. En historie om tette bånd, vaklende fremskritt i en tung og lang periode, mot det å reise seg igjen til et liv videre, fullt av minner.

En historie skildret fra sirkus til Gdansk. Det beste har litt av alt, og hulter til bulter kan være veldig godt for alle noen ganger.

Mine tanker om Lyst Mørke

Ut i fra de aller første ordene forsto jeg at kaffen ville bli iskald før koppen var tom, og at jeg neppe behøvde å fylle koppen igjen mens jeg leste i boken. Det stemte!

Lyst Mørke er Geir Jacobsens første roman, og det er litt av en roman han serverer. Klumpen samlet seg i halsen allerede på første side, og jeg er neimen ikke sikker på når den slapp – eller om den i det hele tatt slapp før boken var lest, eller kanskje til og med en stund etter.

Språket sitter så lett, nært og følelsesladet fra første side. Jeg vet ikke om denne boken er planlagt møysommelig og lenge, og, eller om handlingen er så nær forfatteren at det faller på plass av seg selv. Uansett er det hele så treffsikkert at selv den «kaldeste fisk» ikke kan unngå å bli grepet av historiens dybde og essens.

Noen ganger er hulter til bulter så godt som perfekt.

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Terningkast ⚄

Historien og handlingen er både dyp, varm og til tider inderlig sterkt og trist men, karakterene finner sin vei igjennom på en gjenkjennelig måte for de fleste som har mistet noen så nær og kjær, uansett alder.

Miljøet rundt er godt skildret fra 80 tallet, gjenkjennelig for alle som husker hvordan det var, med muligheter for egen mimring underveis. Historien hopper mellom tidligere fortid og datid for å fortelle alt. Historier fra et levd liv, en tolvårings opplevelse av livet som en familie, og ikke minst veien videre når de mister en så tilstedeværende karakter. Forståelsen av hvor man er i «tidsloopen» føles ørlite ute av balanse for meg til tider, kun korte øyeblikk til ny fokusering. 80 tallet får uansett et av sine vakreste kvarter presentert gjennom denne romanen.

Alt i alt en innholdsrik, dyp og sterk debut. Skal du velge deg én roman, med dype kjærlige følelser, varmblodig sjel og fortellerlyst denne våren – velg denne. Dette er nok ikke det siste vi kan få lese av Geir Jacobsen, det er det første.