Reklame| Den store kjærligheten, HarperCollins Norge.
Hvem leter ikke etter Den store kjærligheten (i en eller annen form) i løpet av livet? Kanskje tror man ganske sikkert at man fant og dyrker den, for å senere kjenne på følelsene av å kanskje ha tatt feil? Kjærlighet kan være så mangt, inneholde så mye og endre seg over tid…
Den store kjærligheten (roman)
Akkurat slik er det for Malin. Hun har levd lenge med Anders på gården, og jevnt over har de hatt det bra – især så lenge Malin kunne gi av sin kjærlighet til melkekyrne. Nærheten mellom ektefellene var borte for lengst, da Anders endret på gårdsdriften forsvant dyrene også…
Malin fikk en mørkeblå Helly-Hansen jakke til 49 årsdagen sin, akkurat det hun ønsket seg – men innvendig begynner hun for alvor å drømme om, ønske og lengte etter mer. Mer kjærlighet og mer av livet!
Bokbussen er noe av det viktigste for Malin, å kunne låne bøker å drømme seg vekk en stund blir et viktig element i hverdagene. En dag blir hun inspirert til å våge å notere ned noen av lengslene sine. Velformulerte tanker og følelser som aldri er ment for noen andre å lese. Da var det jo dumt at Anders kom inn på kjøkkenet akkurat da han gjorde, slik at notatarket «forsvant» inn i låneboken – glemt og levert tilbake. Innen hun igjen tenkte på arket, og med gysninger innså hvor det ble av var boken lånt ut på ny, til Erik. . .
Erik finner en måte å gi arket anonymt tilbake via bokbussen. Sammen med hennes ark legger han ved et svar med et spørsmål. Med tiden, og gjennom bøkene utvikler det seg et sterkt vennskap mellom de to. Mens hverdagene seiler av gårde begynner de begge å forstå at det har blitt noe mer enn tanker. Skilsmisse har aldri vært aktuelt i Malins tanker, våger hun å tenke på det, akseptere hvor hun står i livet? Kjenne på det? Det er kanskje best å klappe igjen lånebøkene og glemme Erik?
Den store kjærligheten er skrevet av den Svenske journalisten, og forfatteren Eli Åhman Owets. Oversatt til Norsk av Mona Berge og gitt ut av HarperCollins.
Mine tanker om romanen, Den store kjærligheten
Jeg ble fra meg av begeistring av å lese baksiden på omslaget. En roman om å våge å drømme, tørre å savne for deretter å kanskje riste seg løs å leve etter hjertet?
Malin er en lun og varm karakter som man fort kan kjenne seg litt, eller mye igjen i gjennom romanen. Eli Åhman Owets har skapt en hjemmeværende karakter midt i livet som, lun og varm i sjelen har innsett at hun er fastlåst i rutiner og hverdagslige gjøren og laden. En karakter som våger å sette ord på sine dypeste tanker, at det derifra «baller på seg» er for leseren det perfekte krydder for en herlig sommerdag med denne boken i hendene.
Jeg stortrives rundt Malin og Eriks brevveksling. Heier på dem og kjærligheten!
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
Terningkast ⚅
Språket er varmt og inkluderende. Gode, og ulike karakterer skaper akkurat passe dybde, miljøet historien skjer i virker herlig landlig og idyllisk. Ingen problem å se for seg denne koselige historien mens man leser. Alt sammen er perfekt for den som liker å slappe av med en god feelgood roman med dybde og sjel. Det blir naturligvis akkurat passe mengde drama utover i boken, alt går sjelden helt som planlagt – sånn er det jo bare.
Det er ikke bare bare å innse at man gjør klokest i å skifte retning i livet – men alt er skildret så troverdig, ekte og ærlig til bunns. Så fint skrevet at det skal la seg godt gjøre å legge fra seg boken underveis. Denne boken kunne fint hatt et kapittel til, skulle gjerne likt å vite hvordan det gikk med alle karakterene. Med det avsluttet den akkurat der den skulle, for at leseren sent vil glemme den.
Kos deg stort med Den store kjærligheten i sommer, vis meg gjerne at du leser den på Instagram ☀️☕️
Jernbanefrua 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.