Bokanmeldelse. Den sorte bruden, av Anne Elvedal

Reklame| Den sorte bruden, Cappelen Damm Forlag.

Den sorte bruden er del 2 av den paranormale grøsser – trilogien Dødens Spill med ungdom (ca 14-18) som hovedmålgruppe. Men, bøkene vil kunne gi nok av både spenning og underholdning til oss i eldre aldersgrupper også.

Den sorte bruden (paranormal grøsser)

1991: Helene.

Helene er 16 år, og har sammen med broren endelig funnet en fosterfamilie de har det godt i, alt synes å være bra helt til fosterforeldrenes biologiske datter, May-Lis på 6 år forsvinner. De leter og leter, men jenta er og blir borte.

En dag oppsøker Helene den jevngamle venninnen til May-Lis, og hun innrømmer etterhvert at jentene var på låven som Børre holder på å restaurere om til et verksted kvelden før hun forsvant – der fant de et åndebrett som de lekte seg med, og nå tror venninnen at det muligens skjedde noe da de brukte brettet.

Helene har lovet seg selv å aldri bruke de paranormale evnene sine, men fostersøsterens forsvinning slipper naturlig nok ikke tak i henne. Kan hun kommunisere med noen for å finne henne igjen så må hun gjøre det – men det får sine konsekvenser.

Mine tanker om Den sorte bruden

Med Dødens spill friskt i minnet så jeg virkelig frem til å lese denne neste boken. Men, ja – det er et men her, jeg ble virkelig overrasket over vendingen som startet allerede på første side. Jeg vil tro at dette er en frittstående bok i trilogien, da handlingen ikke direkte fortsetter fra den første boken ( Dødens spill ) men jeg vil sterkt anbefale å lese den først, noe jeg skal komme tilbake til.

I likhet med den første boken setter handlingen raskt i gang, og språket er like godt og hverdagslig som i den første. Teksten nærmest danser inn i øynene mens man leser, og den er så lettlest og fengende at sidene, og tiden bare flyr av sted. Dette er igjen en innertier fra Anne Elvedal – men, ja det er et bittelite men her. Denne boken ga et lite resonnement «kjør» for min del mens jeg leste.

Gi meg en bok av Anne Elvedal – og jeg er hektet i flere timer!

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Terningkast ⚄

Har du lest den første boken og husker godt – så forstår du nok hva jeg mener. I denne boken hopper handlingen nemlig flere ti-år tilbake i tid men, til velkjente karakterer som vi i den første boken opplevde i nåtid.

Akkurat det ga meg mange tanker underveis. Har du ikke lest den første boken enda så vil jeg som nevnt anbefale deg å gjøre det først – for litt etter litt vil enkelte brikker man ikke hadde i den første boken finne sine plasser nå i den andre, og det blir spennende å finne ut når tredje bok kommer – om det finnes enda flere brikker å få på plass i dette spillet av en trilogi.

Skal lure på om ikke alt sammen avsluttes med et gedigent «åååh…» for som jeg skrev i anmeldelsen av den første boken så vet Anne Elvedal godt hva hun gjør med tastaturet. Denne trilogien virker rett å slett utrolig godt planlagt og sammensatt, og gir med denne andre boken rom for å bruke egne minner fra første bok over til denne neste – genialt!

Jeg tar av meg hatten for alle disse vinklingene, og den røde tråden spunnet av et utrolig sterkt garn! Fantastisk arbeid, les bøkene å nyt!