Bokanmeldelse. Vokterne, av Svein Gudbrandsen

Reklame| Vokterne, leseeksemplar fra forfatteren.

Omslagsfotoet, av slaget som oser av respekt, spenning, handlingskraft og mystikk. Bøkenes forside er historienes ansikt utad, les videre for å finne ut om førsteinntrykket av Vokterne stemte?

Vokterne (historisk krim)

Danmark 1905. Oberst Preben Elkjær nyter en herlig sommerdag i Kjøbenhavn da et brev avbryter idyllen. Han bes snarest om å reise til Petrograd i Russland da det er rapportert om opptøyer og en mulig revolusjon. Tsar Nikolai er urolig.

Julehelgen, Trondheim 1918. Førsteinspektør Frank Larsen er ikke videre glad i julen. Siden Tanja, hans samiske kone døde betydde ikke julen like mye for han. Så da flere unge gutter blir brutalt drept flere steder i Sverige med retning Norge er det kanskje naturlig at det er Larsens dør som blir banket på. Alt tyder nemlig på at et eventuelt nytt drap vil skje på norsk jord.

Ingemar Sahlin, inspektør ved Stockholmspolisen baner seg vei inn på Larsens kjøkken og legger frem et noe spesielt oppdrag. Da Frank senere tropper opp på sjefens kontor for å gi beskjed om at han tar dette oppdraget, så har ikke Holger Holmgren hørt et pip om det! Hvem er da egentlig denne Ingemar Sahlin?

Drapene derimot er reelle, og det eneste som ved første øyekast finnes av spor er ei spesiell skinnlue, en øks og skispor. I løpet av oppdraget ser Frank et bilde av den tidligere svigerfaren med en rød ring tegnet på rundt hodet. Samtidig blir flere prostituerte kvinner funnet druknet i Nidelven, kan det være en sammenheng i alt dette?

Sammen med Amanda, journalist i Adresseavisen trekkes de inn i en sak som snevrer seg stadig mer personlig inn rundt dem. Men mens etterforskningen deres skrider frem tvinges en gammel pakt opp igjen til overflaten. Vokterne av pakten verner brutalt om den, de gamle hemmeligheter skal forbli ukjente!

📍 Vokterne er en historisk krim på 440 sider. Skrevet av Svein Gudbrandsen og utgitt gjennom Kolofon forlag i 2020. Utgaven jeg har er i pocket, og med sin 21,5cm høyde og 12,5cm bredde var den positivt annerledes å holde i hendene.

Mine tanker om Vokterne

Omslagsillustrasjonen av Shutterstock fenget meg som nevnt med en gang. Jeg liker det jeg ser så godt at jeg kunne hatt bildet på veggen, en god start.

Svein Gudbrandsen debuterer med denne historiske kriminalromanen, og han brukte en del år på å få den ferdig. Det var et sterkt ønske å skrive den, og det merkes!

Språket er enkelt og rett frem. Moderne for datiden, og med flere milde – åpne skildringer hvor man selv kan bruke fantasien videre, mens tankene kverner rundt det uforutsigbare plottet. Historien er lettlest og inkluderende, og jeg vil si at den, i tillegg til voksne også kan passe godt for ungdom som er interessert i historie.

Handlingen tar seg relativt raskt opp, og med faktabasert historie som rød tråd blir den fort både spennende, intens og innholdsrik, især fra det øyeblikket du kan lese handling fra karakterene på begge sider av loven.

Fremdriften i historien pirrer med andre ord fort nysgjerrigheten, og når handlingen har satt seg blir boken stadig vanskeligere å legge ned. Fart og intensitet øker godt på utover, men heldigvis er kapitlene ganske korte, akkurat passe lange når en pause trengs, for ja – enkelte hendelser kan krype litt innunder huden. Det er i tillegg spennende at journalisten i denne historien er kvinne. Et mer moderne glimt av journalistikk er flettet inn, og blir et balanserende element for erotiske tilnærmelser i retning av den staute hovedkarakteren, anno 1918.

En sterk debut som bør leses!

⭐️⭐️⭐️⭐️

Terningkast ⚃

Den faktabaserte historien kjennes som hovednerve og essens – og sammen med den fiktive delen som Svein har spunnet rundt er helheten god og absolutt verdt å lese. Jeg storkoste meg, men, for meg kunne den fiktive delen vært bedre. Mer inngående og mer detaljert.

Vokterne kunne med fordel hatt flere enn sine 440 sider tenker jeg, for å først og fremst balansere den historiske og fiktive delen enda mer jevnt, utdypende og konkret. Jeg finner en del beskrivelser som synes, eller virker å være sånn eller slik – mens jeg som leser skulle ønske at en del av det ble byttet ut ved å konkret være slik det allerede så fint er beskrevet. Det, samt noe mer variert bruk av verb og adjektiver, og noe mer realistisk skildring av romantikken ville helhetlig bidra til økt tillit og troverdighet til karakterene det gjelder.

Dette er uansett en meget god debut, og for deg som liker historisk krim så vil den ikke skuffe! Den avslutter helt åpent, så vi bare kan håpe på en ny bok fra Svein Gudbrandsen i fremtiden.