Reklame| Elena, sendt meg av Neglebitt forlag
Det nærmer seg ubønnhørlig høst igjen, og synonymt med stadig mørkere kvelder og tente stearinlys er det for mange krim som gjelder. Denne kriminalromanen er ikke ny, men bøker går heldigvis aldri ut på dato!
Elena (krim)
Raymond Nicolaysen, en ung og skruppelløs langer selger ut et nytt narkotisk stoff. Han er vel vitende om at det kan lede til massive voldshendelser, men inntekten lokker mer. Raymonds mistanke slår ut, og det skjer en rekke voldelige, terror-liknende episoder, som politiet i Stavanger får store problemer med å oppklare. En rekke miljøer og ditto potensielle gjerningsmenn kommer fort inn i søkelyset, og kullsorte hemmeligheter dukker opp fra nær sakt alle hold.
En lærer ved Tasta videregående skole, prøver sitt ytterste å stanse volden, men blir selv vevd inn i et tettsittende nett av ondskap sjalusi og død. Etterforskningsleder Hanne Berntsen må på sin side kjempe med nebb og klør for å overleve sitt livs vanskeligste sak.
📍Elena er en kriminalroman på 310 sider skrevet av Stig Ellingsen, utgitt gjennom Commentum Forlag i 2014. Boken er del 4 av serien Bjørn Berner, som Stig Ellingsen og Simen Ingemundsen har tatt opp igjen tråden til nå i nyere tid, og som kan leses frittstående.
Mine tanker om kriminalromanen Elena
En god norsk krim verdt å lese.
Språket er rett frem, som tatt ut i fra gata, uten «dilldall» og massiv finpuss. Fortellerstemmen gir en befriende leseopplevelse da boken er skrevet som det snakkes.
Ut i fra omtalen og bokens tittel kan man jo fort tro at komplottet er både enkelt og allerede oppklart, men det er nok bare en brøkdel av sannheten.
Handlingen går rett på, og igjen – uten «dilldall» du ber om krim og thrillerscener – og det er akkurat det du får. Sterke beskrivende skildringer, en skal være både glad og takknemlig for å kunne sitte rolig å lese.
En god norsk krim
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
Terningkast ⚄
En god krim, og et plott med grei nok underholdningsverdi og troverdighet. Selv om dette er en frittstående bok i serien om Bjørn Berner så vil jeg kanskje anbefale, eller hinte om å lese serien fra start. Jeg gjorde ikke det, og det gikk jo fint det, men følelsen av å ha gått glipp av «småting» dukker tidvis opp, heldigvis ikke nok til å ødelegge leseopplevelsen.
Man kan bli litt revet med når det «står på som verst.» Ting skjer fort og tempoet følger handlingene. Det ble en kaffepause eller to mellom de passelige kapitlene i forsøk på å roe ned tempoet for meg selv (uten hell)
Liker du en krim som lener seg mykt mot thrillersiden, mye handling og høyt tempo – da «venter» Elena på deg, kanskje allerede i kveld – det er jo fredag den 13. Ha en god en 😉
Jernbanefrua 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.