
Reklame| Blyantskissen, Tone Skillebæk Moe
Inspirert av et gammelt bilde satte Tone Skillebæk Moe seg ned og skrev en historie. Nå er boken lansert, og jeg gledet meg lenge til å lese den.
Om Blyantskissen (roman)
Paris 2016: Mari er sammen med noen venner for å se Moulin Rouge, og det er de ikke alene om. Det er mange i foajeen, men heldigvis blir hun skumpet i retningen av et bilde som skal vekke nysgjerrigheten hennes i lang tid. På veggen der henger et bilde av en kvinne. En kvinne prikk lik hennes egen tippoldemor som besteforeldrene hennes har bilder av hjemme i Drøbak. Men så hun syner, eller danset virkelig tippoldemoren hennes ballett?
Paris 1894: Jeanine drømmer om å få danse ballett på Opera Garnier, men isteden skrubber hun laken på vaskeriet til hun en dag møter en ung kunstmaler og får en uventet mulighet. Blir hun lykkeligere av det? Og er virkelig denne kunstmaleren til å stole på?
«Jeanine sukket. Seks timer igjen, det hadde bare gått fire, og hun var utslitt allerede. Seks dager i uken sto hun her, dyppet laken, såpet inn laken, gned, skylte, vridde, hengte opp, strøk og brettet laken. Hun hadde bokstavelig talt laken opp til halsen.»
Sitert fra Blyantskissen, side 22.
📍 Blyantskissen er en roman med blanding av historie og samtid, (1894 og 2016) som inneholder karakterer som har levd, og hendelser som har skjedd. Skrevet av Tone Skillebæk Moe. Utgitt sommeren 2021 gjennom Epoque, som er Tones eget forlag. Romanen er på 462 sider og tilgjengelig i innbundet format.

Mine tanker om romanen Blyantskissen
Dette er en slik roman som jeg «omfavner» så lenge jeg bare klarer. En roman jeg drøyer og ikke ønsker skal ta slutt. Blyantskissen er en historie nærmest skapt for mørkere høstkvelder med tente lys og pledd.
Språket er godt. Det flyter fint og balanserer mykt, nærmest umerkelig mellom de ulike tidsepokene og alt som skjer. Det mest merkbare ved språket er faktisk det umerkelige, at ordene som brukes passer like godt i begge tidsepoker, slik at man nesten må dobbeltsjekke hvilken epoke avsnittet tilhører.
Handlingen, eller selve historien starter med en gang, fenger og skaper nysgjerrighet til hva som skjer videre. Det er en «drive» gjennom romanen som hele tiden leder videre, gjør boken vanskelig å legge fra seg – og ja, kaffen ble kald. Det er noe spennende ved å granske i forfedres historie, det blir mer og mer populært, og med en slik roman så kan man forstå hvorfor da flere av hendelsene i romanen har skjedd!
Karakterene er så levende og naturlig skildret for dem, og i et så detaljert og rolig miljø at man nesten vil sette seg på første fly til Paris for å sjekke om det virkelig er så stemningsfullt, for jo. Flere av karakterene i romanen har levd sine liv på ekte!
Med sine flotte detaljer og skildringer skaper romanen også nysgjerrighet. Jeg hadde for eksempel aldri hørt om retten pot-eu-feu før, og i romanen ble den skildret så fristende at jeg måtte finne ut av hva Mathilde lagde, og det frister å lage noe liknende.
Blyantskissen er en roman som skapt for mørkere kvelder i sofakroken
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️
Terningkast ⚄
Jeg likte Blyantskissen veldig godt. Jeg likte å lese den. Jeg likte det rolige bokomslaget som passer veldig godt sammen med tempoet i handlingen. Rolig og balansert forsterker det sansene litt i det som skjer, og avgir en avslappende holdning til leseren samtidig som nysgjerrigheten holder leseren skjerpet til historien videre.
Det eneste som manglet var om boken kom i en ledig pocketversjon for å understreke det myke, men så er denne romanen til tider ganske spennende også. Det er en hendelse der som kanskje passer best med det harde omslaget. Den som leser vi finne ut hvordan det gikk, og det anbefaler jeg deg å gjøre!

En fantastisk debutroman av Tone Skillebæk Moe som jeg absolutt anbefaler! Håper å få lese flere stemningsfulle romaner fra Tone i fremtiden.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.