Søstre 1, av Lukritzia Loven. Bokanmeldelse

En ny serieroman er ute fra NorskeSerier, og med den debuterer Lukritzia Loven som serieforfatter. Søstre heter serien, og jeg har allerede fått den ære av å lese den første boken.. Les videre…

Søstre 1, Hittebarna (serieroman)

Klamrevika, 1345: Eirill (7) bråvåkner av fremmede stemmer på tunet. Moren og storesøster Live (12) gråter. Ingenting stemmer rundt henne mens moren skynder jentene ned til vannet og ut i en båt. Pilene flagrer rundt dem, og Eirill kan ikke skjønne at faren kan greie å få sove ute i gresset i alt bråket. Moren skyver båten utover fjorden, sier hun skal svømme etter. Eirill er så sliten, og det siste hun ser før hun sovner er morens livløse kropp i vannet…

I flere dager driver jentene på fjorden. Helt til de blir oppdaget av bonden Nikulas. Spørsmålene rundt på gården er mange, svarene så få – hva har skjedd med disse to jentene som ledet dem dit?!

Et nytt liv begynner for den rolige Live. Hun overveldes av gårdens omfang, men forstår og aksepterer det de har i vente. For den rebelske Eirill derimot blir det en overgang hun ikke helt forstår, eller fullt ut aksepterer…

📌Søstre er en helt ny serieroman skrevet av debutanten Luktritzia Loven (Ina Lukritzia Loven Borlaug) utgis av NorskeSerier. Handlingen er lagt til Sognefjorden og 1300 tallet. Første bok «Hittebarna» kom ut for salg 30.09.22, og bok 2 «Med ondt skal ondt fordrives» kommer for salg fra 28.10.22

Mine tanker om Søstre, første bok

Kortversjonen; dette vil jeg ha mer av!

Språket er godt. Lettlest med fin flyt, god balanse og nærmest som et eventyr å lese.

Karakterene er godt varierte, slik det skal være. Fra ung til gammel, gode og…mindre gode, samt en «vaskeekte» trollkjerring med en skravlende ravn – herlige berikelser for historien.

Handlingen er både spennende og tidvis smilende morsom. Den startet for meg bittelitt usymmetrisk, med prologen så spennende før det første kapitlet gikk litt tilbake – men med et knips var det glemt og da «fløy» sidene avsted. Jeg setter pris på historier hvor man kan få et troverdig innblikk i en annen tid, og noe av det som drar historien videre i et «forrykende» tempo er lille Eirill, og da hun blir kjent med trollkjerringa så var jeg hekta!

Jeg syns det er så fint, og ikke minst passende for historien at denne serien har både ei trollkjerring, og en så ung hovedperson. På den tiden var det ikke positivt å snakke høyt om trollkjerringer, de var bare kjekke å vite om når man trengte hjelp. Det forstår ikke Eirill noe av, og da er det fint for oss lesere at man langt på vei kan «komme unna med» så mangt når spørsmålene «hagler» nysgjerrig fra et barn. Det mykner herlig og godt opp i handlingen, og tilfører så mye ekstra som bare et barn kan tilføre – selv om Eirill fort får kjenne på baksiden ved å framsnakke trolldom. Det er vel ikke utenkelig at det vil skape en ekstra bredde og dybde i handlingen videre også, på godt og kanskje også litt vondt…

• Et ledig, og akkurat passe lekent språk i henhold til tidsepoke og handling.
• Varierte karakterer som byr på aktiv handling, og som driver historien fremover i god flyt.
• En annerledes vri eller vinkling som «krydder» til handlingen.

I første boken av Søstre kan jeg krysse av for nesten alle punkter. Et språk som flyter veldig godt, og som minner meg litt om et eventyr jeg kan kose meg med i flere timer. Varierte karakterer som byr på en fremtidsrettet handling, samt lille Eirill som med sitt herlige barnesinn krydrer alt sammen. En veldig veldig god første-bok, som igjen beviser at man ikke behøver å «finne opp kruttet på nytt» for å skape en altoppslukende historie – jeg vil i alle fall lese videre!

Eventyrlig og spennende

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Terningkast ⚄

Mens alt skjer så ligger det en gåte der å ulmer fra start, og som kanskje vil følge serien til siste side. Hvor kommer jentene fra, og hva skjedde?!

Første boken av Søstre er med andre ord vel verdt å få med seg, anbefales foran peisen eller vedovnen i høst – kanskje du blir hektet du også?! Til neste anmeldelse – god lesning 📖☕️