Godt vaskede lakener..

God morgen der ute 🙂

Endelig begynner kasus muttemage å roe seg ned. Gårsdagen gikk noe bedre, og med det ble operasjon mat og drikke iverksatt. Det var visst ikke bare bare det heller. . . Det er jo en litt annen form for omsorg, på flere områder kan man jo sammenlikne det med å ha småbarn, men allikevel ikke.

Jeg kan jo ikke akkurat ta muttegutten på fanget og si:

-«nå kommer toget»…..

Så kreativiteten lenge leve, mens gemalen var på jobb gjorde jeg mitt ytterste og ypperste til at litt føde skulle være forlokkende.. Det tok sin tid. Han ville ikke ha tenk…

Vi har hatt polarhund i godt over 30 år, så kan jo en god del triks om diverse emner. Veit jo også at nytter det ikke – så nytter det ikke. Stort sett finner de ut av tingene sjøl, noe som og skjedde her i går kveld. Men, etter nesten 3 døgn uten drikke og rennende (ulmende misnøye) – bakende så ville jeg gjerne ha i han litt væte. Enden på visa blei spiseskje. Da var det visst ikke så ille lengre. Så hurra for det, og jammen har matlysten så smått begynt å skride frem igjen også. (Han har hatt/har en helt normal omgangssyke)

Så da mor slo seg til ro med at tingenes tilstand begynner å snu kom hun på at «lille» boffeloff jo kom opp i armkroken i natt, la seg godt tilrette på armen min, og sovnet som en bjønn! Noe jeg i mårres så, hadde gitt et ukoselig stempel av et bremsespor på lakenet mitt.

Det er noe å komme på, mens gemalen kledde av seg for å finna senga si det. Var bare å rive av laknene, krangle seg opp i senga for å tre på rent stretch laken. Å som vi digger de. Vi har tempur madrasser, som veier omtrent like mye som oss sjøl. Og hjørner er moro dere – særlig når man skal prøve å kjappe seg, fordi gemalen allerede var på etterskudd – og skulle få komme seg i seng så han ikke skulle få alt for lite søvn (han står opp 04 for førsteturer)

Klønete som jeg er, sto jeg da med et kne oppå lakenet jeg skulle prøve å få rundt hjørnet på madrassen. Kunne ikke for mitt bare liv skjønne at det hadde krympa så mye.

På andre siden sto gemalen og flira.

Litt over klokka 23 var laknene på tivolitur i maskina. Hvor mange der ute har ikke satt på en klesvask…og glemt den?!

La meg si det sånn, den maskina går enda (glorieglis) jeg glemte hele maskina, gjorde i stand kaffetrakter’n til gemalen. Leste litt blogg og aviser før jeg gikk å la meg…

Om ikke lenge skal jeg henge de opp…. Tror jeg.

 

– som suser rundt seg sjøl.