Først da så jeg…

Hei igjen 🙂

 

Som alltid når gemalen har sin nattuke på jobb, så er fruen bittelitt distré. Hun kunne for eksempel lagt frem klærne hun ville kle sin smukke skrott med dagene derpå, men det gjør hun jo nesten bare når det er noe annet på gang. Å tenke over at soverommet er mørkt når hun står opp disse dagene er noe som går flere rekkehus forbi.

 

Især nå om dagen da skjønner jeg. Jeg burde for mange nok kanskje tatt en ørliten runde med meg sjøl før jeg legger meg. Men i disse OL tider er jeg allerede ute å sykler, med ballongdekk og støttehjul om en kan sette det helt ytterst på spissen. Det blei seint i natt, men jeg har på klokka hver eneste dag – så jeg ikke skal stå opp så seint (?!) ja nei det. Øya går i kryss her. Jeg må finne en annen løsning om jeg skal makte å få med meg all curling?en fremover….

 

Da jeg sto opp i dag, nydusjet og klar for både sol og kaffe famlet jeg meg frem i klesskapet. Det er sol ja, men det er kaldt ute. Jaha, kjente meg frem etter noe som sendte antennene i retning av noe mykt og varmt. Fant det og dro det på meg, trippet ut på kjøkkenet og trykka «play» på kaffetrakteren. Rista meg ei skive, fikk den i meg – så tusla Ludvik og jeg ut i sola. Det var sånn ca da jeg så hva jeg hadde fått på meg.

Jada. Leppestift på kaffekoppen er gode greier.

 

Jeg måtte flire litt, for det jeg hadde tatt på meg er jo ikke det jeg trodde det var. Jeg var, som du sikkert gjetta ute etter en varm og myk bukse. Det jeg fant var en tights. En tights som ikke var en tights, når den kom seg fra lagerhylla via postgang og hit – fordi jeg hadde vært noe raus med størrelsen.

 

Sånn er det når man over langen har greid å komme seg litt nedover i vekt – men fortsetter å handle de størrelsene man brukte nær sakt fast i mange år?! Ikke så lett når de fleste merker har litt, eller mye variasjon på størrelsene heller. Det er foresten mye av det samme om vekta peker andre veien også, så vekta spiller ingen trille her. Nettshopping er virkelig moro. Ja så jeg gikk på ei litta blemme der altså. Og siden denne nå er en 2-3 år gammel, så har den vokst enda litt til, og strikken er teit.

 

Så, der satt jeg i min helt egne stil. Den som sa ankelsokker er ut denne tiden av året har ikke sett meg tydeligvis. Men sko og «tights» matcher perfekt for en dag ute i sola. Blei du ikke litt lystig nå?!

Reine påskestemninga ❤

Jeg tar meg ikke mer høytidelig enn at jeg satt ute sånn lenge jeg, finner faktisk ingen feil ved dette antrekket.

 

Nøøt sola i plommerosa, hvitt og lilla. I tightsen som skulle ha som misjon å varme meg under snøbukse på fjellet, men som endte opp som joggebukse hjemme, da det blei alt for «boblete»

 

Ha på deg de farger og fasonger du vil – er budskapet. Jeg vet det finnes mange nok der ute som vil se på min dagens «outfit» med øyne som en uer på dørken. Men jeg bryr meg ikke – den er varm. Det er helt sant. Den er det – og da var misjonen nådd for min del der jeg satt, småpludret både med meg selv om naboer 🙂

 

Men ok. La meg være ærlig nok til å si, at jeg ikke har på meg denne når vi skal ut i byen nå snart. Jeg kunne nok, ja. Husker jeg ikke feil så har den vært innom nærbutikken – men strikken er så slakk at det ville blitt en litt omvendt variant av capri. Eller noe sånt. Og det er neimen ikke moro å gå rundt å heise på buksa halve dagen heller.

Den utfordringa får altså holde seg hjemme, det syns jeg andres høylytte meninger om menneskers klesvalg skal også!

***

Håper du har sol der du er?! Blir litt ekstra glad når sola skinner, og nå tines det bittelitt av solens varme her hører jeg, sammen med småfuglenes sang. Åååå jeg nyyyter 🙂 Nå er dongeri på, og vi er klare for gulvmatte ekspedisjon 2018.

 

Jernbanefrua..

– som har dilla på lilla.

#antrekk #vinter #humor #selvironi