Jeg er svak for minst 5…

Hei hei dere =)

Mars er som vi nå er klar over i gang, og denne dagen har vært en av de bedre, sett fra værgudenes hold. Knallsol over Hadeland i dag, noe jeg såviiidt nevnte tidligere i dag. Jeg er glad i sola, men, det er mye mer jeg er glad i også. Jeg er rett og slett svak, svak for så mye og så mangt. Kanskje både positivt og negativt?! Svake for noe eller noen er vi vel alle, vi har vårt for å si det sånn. Men for å stappe noen av de elementene som gjør meg skjelven i knehasan i en sekk, så har jeg noen topp punkter som jeg deler med deg her og nuh… (rakk ikke å fullføre «kvadet» i kveld)

♣ Jeg er svak for country musikk, rockabilly og 50/60 tallet. Mine absolutte favoritter, og det har det vært siden de søte barnsben. Fatter hadde mye gromt på plater, lærte meg å sette pris på de gode gamle, noe jeg enda gjør ♥ Jeg er som en magnet for sørstats USA (tenker ikke historie her nå) det meste annet fra a-å. Og jeg er veldig takknemlig og glad for at jeg har så god kontakt med familien min over dammen som jeg har..

♣ Jeg er svak for lys, lykter og interiør. Hue sier «hold deg unna» hjertet sier «ååååh så fin lyslykt» heldigvis har jeg kontroll nok til å jogge videre, men den lyslykta kan sitte i hue i flere dager etterpå altså…

♣ Jeg er svak for sjokolade og snacks. Trenger neppe noen enorm utbroderende forklaring, og jeg prøver å holde meg unna, virkelig. Jeg prøver. Men sjokolade synes å forfølge meg, hvorenn jeg måtte snu meg. Ostepop, salt potetgull, salte pingviner og tyrkisk pepper også. Mine laster inn i den salige evigheten tror jeg. Kommer nok til å bli sånn, «de» er jo etter meg hele tiden, og jeg løper det beina ikke makter å bære 😉 (ironi)

♣ Jeg er svak for bøker, gjerne sammen med noe av det nevnt over og under her. En en god bok går jeg aldri lei av. Jeg er nærmest avhengig av å ha en god bok rundt meg til enhver tid, så med det har jeg en liten stabel som jeg henter nye fra hele tiden. Jeg kan lese en serieroman bok på noen timer. Greier halvannen bok om dagen, men da går det jevnt og altså – noe jeg slettes ikke har tid tid hver dag.

Jeg er svak for gemalen. Kliss og klass, gelè i beina, pudding i hue. Den der er jo helt opplagt mellom oss her i hus, men fører den på som et lite sidespor, gemalen følger jo (kremt) tross alt med på denne bloggen innimellom, så.. He he, der fikk du den da kjææære 😉 ♥ Kliss asss 😉 (bollebolleboll – Fritt sitert fra «Den Spanske flue» nok en favoritt sniker seg inn her)

♣ Jeg er svak for pledd. Ja jeg veit, det er kanskje noe spesielt, men jeg er veldig glad i å tulle et pledd rundt meg, og stadig vekk ser jeg utrolig flotte pledd som nærmest bare venter på å få varme den kalde jernbanefrua. Et lite stikk til gemalen der altså, enda han er veldig søt å fyre i ovnen før han drar om dagen. Syns aldri jeg har gode nok pledd.

Alt med måte sies det. Men hvem er egentlig måte? Og hvorfor må jeg høre på h*n? Jeg tror ikke jeg liker måte jeg. Det er ikke noen jeg vil ha med meg hverken til hverdags eller fest. En stemnings demper av rang! Men uansett hvordan en snur og vender på det – så dukker den lille djevelen på skulderen opp, måtes representant.
«Nå må du passe deg litt, spiser du den sjokoladen så flyr blodsukkeret til himmels, der oppe vil det ikke være så lenge før det suser ned som en dårlig rakett, det vil du ikke oppleve igjen vet du…du vet det??»

Nei jeg veit ikke det. ikke vil jeg vite det heller 😉 (ironi igjen) Joda, jeg veit det….. Og jeg er flink. Så flink at det synes som bare det. Meeen, det var ikke dette jeg skulle skrive om, jeg skulle snakke litt vondt om måte versus lyster. He he. Og det har jeg allerede skrevet litt om..  Vi må alle kunne unne oss noe innimellom. Ja ja, ok – med måte daa! Off. Men, da er det vel kvelden da?!

Håper du har en god en så langt, hvis ikke er det ennå tid..

Jernbanefrua..
– som faktisk må leite etter et pledd nå ..

#KID #Princess #interiør #universal #country #bok #snacks #blogg