Mannesyke i full blomstring…

God dag der ute 🙂 Fredagen er i full gang. Sola skinner, og fuglene synger. Det sildrer friskt i takrennene, og fra andre renner. Tydeligvis.

Som jeg skrev om i det siste innlegget i går kveld har «mannesyken» nådd huset. Gikk du glipp av innlegget kan du lese det H E R =)) Om du vil 😉

En tom stol til besvær.

Før vi la oss i går kveld sa han at det var au over alt, stakkars gemalen min 😉 Så jeg sa at han fikk ta to «*hjelp» til natten. Kanskje det ville hjelpe en del på au og ubehag?!

* Hjelp er vårt interne kallenavn for helt vanlige smertestillende og febernedsettende.

Lite ante vel jeg da, om at gemalen trippet rett inn i medisinskapet og tok litt mer «hjelp» enn det jeg tenkte på. Han tok ikke fra den pakken jeg mente han skulle. Så med litt mer smertestillende skvulpende rundt i systemet til gemalen, og inn i natten – sleit jeg med å finne ut hvordan jeg kunne sovne, når jeg ikke greide å ligge på sidene. Mens gemalen?! Han sovnet heldigvis som en kampestein trillet over på siden.

Jeg fikk ikke sove noe lengre i natt likevel, men litt bedre var det i skuldrene – så jeg har hvert fall fått litt mer kvalitet på søvnen. Så da jeg stiv som en stokk prøvde å slenge beina over kanten på senga, så slang jeg begge stokkene på Ludvik. Han pleier jo aldri å ligge der. Han spratt opp i hundre, og jeg skvatt – så jeg med bravur kunne deltatt i en akrobatisk OL øvelse i den sjangeren.

—> Bilde kan ikke vises..

Jeg fikk kravlet meg opp i knestaående, og ålte meg ut av senga og ut på kjøkkenet. Der satt gemalen med geipen nesten nedpå bordplata. Sår i halsen. Veldig sår i halsen. Resten hadde «de hjelpende» ordnet sa han, hvert fall inntil videre 😉

Her er vi nå. Ute i sola. Gemalen har sluppet seg slapt ned i en stol ute i solveggen. Jeg er hakk i hæl, bare få litt lunsj i magen – så finne boka mi. Tror tross alt dette blir en finfin dag likevel jeg. Jeg har trua, enn så lenge. Samtidig håper jeg fremdeles, at jeg slipper unna 😉

Lag deg en fin dag så lenge.