Lørdagens brått synlige..

Frua kåserer selv.

Det var en herlig morgen. Fuglene sang så lystig der de danset fra tre til tre, solen skinte og det fantes ikke en eneste sky på himmelen. Frua tenkte for seg selv at dette skulle virkelig bli en god dag. En dag helt utenfor husvask og andre kjedeligheter. Her skulle det nytes sol i lange baner.

Hun slapp ut hunden, men Ludvik virket egentlig ikke så lysten på å tasse ut i dag. Frua forsto ikke helt hvorfor, men lukket døren og gjorde seg ferdig med sine morgenrutiner mens hun nynnet en liten trall. Hun var dog ørlite lemster etter morgenens akrobatikk. Les mer om det H E R =))

Men det var ikke verre enn at hun fikk gjort det hun mente, fylte kaffekoppen sin og ruslet ut. Fant frem puter og rigget seg godt til.. Brått ble hun nærmest vippet av pinnen da det kom en saftig vindkule fra ukjent sted. «Jasså, er det en sånn dag» mumlet hun, ryddet vekk alle løse gjenstander – og hentet den tykke boblejakka hun trodde hun trygt kunne henge vekk forleden dag. Satte seg godt tilrette igjen bare for å nærmest bli tilsidesatt av en ny vindkule.

Hun så utover og la merke til at det var skum på fjorden. «Javel ja, det er såpass» hun skjønte med ett at her nyttet det ikke å sette seg til med bok, det ville bli et irritasjonsmoment uten like å holde sidene i ro. Nei hun måtte nok finne på noe helt annet, men hva visste hun ikke riktig. Hun var penset inn på leselørdag i solen, mens gemalen var på arbeid. Nå hadde hun to valg sånn hun så det. Enten gå inn å lese, eller finne på noe annet ute.

Å gå inn var aldri et alternativ for frua, var det vær så befant frua seg gjerne midt i det. Hun satte seg ytterst sjelden inne med mindre det regnet eller snødde, og det var jo sol. Tenk om disse dagene var den fine våren de skulle få det året?! Tenk om resten ville bli grått og regn?! Da skulle ikke vind ødelegge dagen tenkte hun mens hun dro hetten ned over ørene. Hun passet godt på ørene sine, hadde slitt nok med de gjennom årene, så en ny betennelse var aldri å foretrekke.

Hun brukte noen minutter for å finne på noe å gjøre, så seg litt rundt – og hun behøvde ikke se langt for å finne et ærend.

Hva hun / jeg fant på?! Det kan du lese om senere 😉