Ømtålig tema..

Eller øm-tå-lig tema. Uansett og åkkesom er lørdagen her. Hurra for det, håper din er god foreløpig 🙂

Dagen er i gang her også, gemalen sover enda – men jeg har fått kranglet meg opp og i gang. I og med at jeg skulle være så stille som bare jeg kan – så gjorde jeg det jeg vanligvis vræler av. Jeg tuppa borti senga, ikke bare en gang – men to!

Nedmed senga mi ligger det hver morgen en «ullhaug» Ludvik ligger som oftest rett ut mellom seng og vegg, bruker den meteren som er.

Så mine dager starter gjerne veldig akrobatisk, jeg får tøyd og strekt stokk stive bein i forsøk på å komme helskinnet over den sovende hund. Flere ganger har jeg vurdert å sove i aerobic utstyr fra 90 tallet, om ikke annet enn for å få tatt noen meget inspirerende, og ikke minst selvmotiverende bilder av oppstandelse, men det har foreløpig blitt med tanken. He he.

I dag var jeg i grunn veldig lite «mobil» også, noe Ludvik nok fikk med seg, for mot normalt så løfta han på hodet da jeg forsøkte å tråkke sikksakk over og rundt. Med en stor skygge i fart skvatt jeg – og slang like godt lilletåa rett i senga. I løpet av et millisekund stappa jeg bortimot hele knyttneven i gapet på meg, noe Ludvik slettes ikke skjønte bæret av. Så med et «øøømmmm» fra meg skvatt han opp, men rundt omkring der befant jo fremdeles jeg meg – igjen skvatt jeg, mest for å komme meg unna, og der var senga igjen.

Jeg snudde meg når jeg hørte en lav dur fra gemalen, og med knyttneven fremdeles i munnen tenkte jeg at detta tross alt gikk veldig bra. Antok at alle tærne var inntakt – selv om jeg kjente minst en av dem bittelitt bedre enn de andre akkurat da. Tuslet stille ut av rommet og ut i gangen, bare for å snuble fullstendig i Ludvik som mens jeg kikka etter om jeg hadde vekt o store arbeidskar hadde flyttet seg ut av rommet, og nå lå rett foran baderomsdøra som jeg føyk rett inn i når han skvatt unna o hellige «mor» i fart.. Setter jo ikke på gangens flombelysning heller. Kan jo veien, tross alt.

Akkurat på dette tidspunktet fikk jeg bilder i hodet mitt, av meg selv – sett utenfra. At ikke den hunden har lært seg morgenrutinene enda?! Han kan jo så mye annet rart – og at frua går rett fra senga til badet er jo fast takst her i huset også. Akk å ve. Hehe.

Dagen er i alle fall i gang og jeg tror jeg fikset tåa. Angivelig traff jeg første gang på høyre side, og andre gang fra venstre – den ser jevn ut fortsatt i alle fall. Ha ha. Tørt.

Så fort gemalen er på sine ben blir det en liten tur ut. Apoteket hadde ikke det jeg var ute etter i går, men skulle angivelig rekke å få kloa i det til i dag. Så jeg gjør et forsøk.

Det er så moro når jeg er helt innpå, reiser avgårde i god tro om å få fylt på, når jeg først får somla meg dit er jeg jo sjeleglad i flere dager etterpå. Herlig følelse av å være på G ca tre måneder igjen, bruker jo ikke så mange hverken high-tec eller uvanlige medikamenter, men ofte blir det to turer likevel. Riktig så festlig alt sammen.

Som en ode til denne dagen vurderer jeg å sette på ESC på tittekassa i kveld bare for å glede han som i mårres sov så søtt mens frua kvelte hyl og vræl. Jeg bare tuller.

Ikke fått med oss noe som helst av det på noen år nå – vi pleier å glemme alt sammen, men felemannen Rybak har jo fått så gode ord mot seg, så det er kanskje verdt å få hørt låta i kveld 😉

Har du hørt den, sett sendingene hittil – og ikke minst, skal du se finalen i kveld?

Lag deg en finfin dag så lenge, kommer mer herifra så fort det har skjedd noe inn eller opplysende. He he.