Skjebnestier..

 Endelig er en ny romanserie fra Hadeland på tur ut til oss leseglade. En del av oss har allerede fått den første boken i hende, men for deg som kanskje allerede venter – eller etter denne omtalen begynner å vente så blir den satt pent opp i butikkhyllene for oss å gripe fatt i nå den 20 august!

 Den er og blir ført i pennen av den ferske, men utrolig dyktige forfatterinnen Pia Pedersen fra Roa. Der bodde forøvrig denne frua også noen år før jeg pakket meg og mitt sammen og flyttet over «haugen» – fremdeles veldig i nærheten, så jeg har som nevnt gledet meg en stund til å lese første boken i denne serien fra nærmiljøet – alltid litt ekstra stas det, å vite hvor man er, hvordan det ser ut – rett å slett kjenne på litt på stedene forfatteren henter sin inspirasjon. Det tok ikke lang tid fra den kom dumpende ned i postkassen min til den var lest, og bare jeg får vist deg baksiden av boken så skal jeg først fortelle deg bittelitt om og hva som møter en mellom permene i denne første boken, så til slutt setter frua i gang konkurranse – fra og av

SKJEBNESTIER – Lovise fra Solenga

Boken starter helt innledningsvis med at Hildur, ei synsk gammel kone som bor alene i ei stue bråvåkner av et skrik i natten. Et skrik av den typen som varsler fare. Vi forstår tidsnok i boken at dette har noe med vår kvinne å gjøre men Hildur tar seg i vare utover – hun forteller litt men «Må itte endre på skjebnestier»

I denne serien skal vi få følge Lovise (17) som bor på det lille småbruket Solenga sammen med storebroren Lars (18) og foreldrene. Selv om plassen er idyllisk nok så merker vi som leser fort at tilværelsen ikke er like full av idyll. Familien strever, og ingen av foreldrene synes å være de mest omsorgsfulle og hjertegode. Allerede i første kapittel får vi som leser føle tårene nær sakt stå ut av øynene når Lovise må være med på å slakte sauen Rosa som hun har hatt en nært og tett forhold til fra start. Heldigvis blir Lars med slik at hun ikke må stå i det helt alene med faren. 

Slakting av dyrene var og er et ubønnhørlig gjøremål, men tid og sted for akkurat denne slaktingen foregår nok ikke fordi det må skje der og da, det er nok heller at faren synes å like å såre Lovise. For en dyrekjær nappet det litt i hjerterota, men Lovise er ikke den som setter seg opp i utide, hun er nok heller ikke den som glemmer. Det aner meg at begge foreldrene nok vil få igjen der det mest kan svi, søsknene synes å ha et både tett og godt forhold, så det ligger nok an til mye spennende fremover. Skal ikke nekte for at jeg nok synes at foreldrene kan fortjene en «støkk» etter hvert..

Jeg følte at jeg raskt ble flettet inn i denne historien – noen dager etter slaktingen av Rosa tusler Lovise sammen med venninnen på Nergården – Margrethe til Lunner Kirke og Jonsokmesse, der dumper tilfeldig en damepung med penger i ned i fanget til Lovise, da hun forsøker å finne den rettmessige eieren, som hun gjetter må ha gått opp trappen møter hun den nye klokkeren – og derifra begynner historien virkelig å finne form.

Jeg skal ikke fortelle så alt for mye, men jeg kan nevne at Lovise blant annet lurer faren etter slaktingen, og den som leser får være med når Lovise og Lars lurer seg unna når Tivoli med filmvisning anno 1910 kommer til Hadeland. Der møter hun igjen på klokkeren. Faren er ikke videre blid når de kommer hjem igjen kan jeg nevne, senere fikk jeg være med på handletur, hvorpå Lovise ikke fikk med seg tobakken hjem til faren, og igjen møter på den nye klokkeren. Klokkeren er visst over alt han – men ikke bare han kanskje? Lovise både ser og hører at noen lusker rundt, klær blir flyttet på under bading og en lyslykt streifer over tunet om natten.

Hadde Hildur rett? Er noen etter henne?
Hva som foregår må jeg nok lese bok 2 for å komme videre med.

Jeg likte denne førsteboken veldig godt – ikke bare fordi handlingen foregår rett i nærheten av meg, men fordi den er veldig godt skrevet. Den har en god flyt, det var for meg lett å engasjere seg i den – og som alltid når jeg liker førstebøkene så godt – så skulle jeg hatt bok 2 liggende allerede 😉 Gleder meg veldig til å lese fortsettelsen av denne her.

---

---

 I forbindelse med lanseringen av denne serien kan du få møte forfatterinnen Pia Pedersen på Hadeland Folkemuseum førstkommende lørdag mellom klokken 13 og 15. Høres det koselig ut så kan du lese mer om det –  H E R =))
 Fikk du nå lyst til å snuse mer på serien, lese første kapittelet og kanskje til og med tegne abonnement på den så kan alt sammen gjøres via denne linken til NorskeSerier..

---

---

---

 Men så, i anledning lanseringen har frua vært så heldig å få den ære av å dele ut et handlenett med seriens forside på – til èn heldig vinner. Med andre ord – det er konkurranse tid på bloggen =)

Siden premien er linket til den første boken i serien tenker jeg – at vinneren også burde være linket til serien, rett å slett ved å lese den første boken.

Svar rett på disse 3 spørsmålene innen midnatt fredag 24.08.18.
 Du kan svare via kommentar på dette innlegget, via melding på fruas snapchat, melding via fruas facebookside (begge Jernbanefrua) eller via mail. Èn heldig vinner vil bli kontaktet senest mandag 27.08.18. Psst, det foregår en konkurranse om serien HER også =)

1) Hvor mange ganger måtte Lovise dytte karusellen for å få en tur?
2) Hvem sin høne fikk reven tak i?
3) Hvem er «sladrekjerringa» i bygda?

Masse hell og lykke til deg =)

---

#bokomtale #bokanmeldelse #bok #serieroman #serieromaner #romanserie #romanserier #norskeserier #cappelendamm #lese #konkurranse #skjebnestier #piapedersen #førstebok #blogg