Forglem meg ei..

Sender ut noen lett redigerte repriser av bokomtaler. Rett og slett for at de ikke skal forsvinne for meg. Dette er et innlegg anno 21.12.17. 

Serieromanen Forglem meg ei,
av Stine S. Samuelsen.

En rykende fersk romanserie som startet i januar, og ble på 8 ganske så garantert spennende og følelsesladede bøker.

For deg som liker romanserier, og ikke rakk å kikke på denne her så vil jeg anbefale deg å lese denne første boken, især nå i julen. Julen som ble beskrevet i denne første boka var så fint skildret at den ga meg helt klump i halsen.. Jeg vil ikke fortelle så mye mer tilfelle du får lyst til å kikke nærmere på den – men akkurat skildringen av julehøytiden var helt magisk å lese, for meg i alle fall 😀

serieromanen forglem meg ei

Serien starter altså ved Iddefjorden en novemberdag i 1880. Uten å sende ut en røpende spoiler av den første boka så har hovedpersonen, Laura nettop tatt farvel med sin far, og mannen Anders ror med sakte stødige åretak over fjorden tilbake til den lille stua faren hennes var med på å bygge til dem.

Laura har med dette nylig mistet begge foreldrene sine, det var bare tre år siden moren døde, og nå var faren hennes, storstenshuggeren også borte. Hun følte seg ensom, men også lykkelig, lykkelig for å ha Anders, stua deres og at de venter sitt første barn over vinteren, takknemlig over å ha en så snill og god nabo. Ville. Sammen med Ville synes de tre å ha det så godt som de kunne ha det der ute i Vika.

Men det er alltids et men. Anders er mye borte, som stenhogger er han ofte borte flere dager i strekk, noe Laura misliker, men aksepterer. Sånn må det være. Men takket være naboen blir ikke dagene like ensomme og frem mot jul er det mye å ta seg til. Vi får være med på mye. Det å ha en nabo med trebein fører også med seg litt. Det er i boka som ellers i livet litt av hvert av smått og stort som skjer, men utover høsten får Laura en stadig voksende uro inni seg. En litt ubestemmelig følelse av at noe kommer til å skje. En natt hører hun lyder utenfor….. Vil noen henne noe?!

Vi som leser får være med på juleforberedelsene til julefeiringen i den lille stua, og selve julehøytiden. Sammen Med Anders, broren hans og Ville sett via Lauras øyne er det nesten som å være der. Akkurat de sidene som omhandler julefeiringen tror jeg aldri at jeg vil glemme. Det er så godt skrevet at jeg virkelig skulle ønske at jeg var der sammen med dem. En så hjertevarm og gjennomtenkt koselig jul.

I denne første boken får vi være med helt til fødselen tar til. Og det er da lunta på dynamittgubben denne boka er fra a til å nærmer seg faretruende slutt….

Dette var en førstebok som jeg kanskje syns startet bittelitt trått, men som fortsatte litt som å tenne på en lunte. Sakte sakte stiger både hjertevarmen og innledningen til det som vil skje. Hovedpersonen er for meg av en slik karakter som går rett i hjertet, er du som jeg så kan nok heller ikke du la være for å gi denne karakteren en plass i det innerste.

Fikk du nå lyst til å lese det første kapittelet i boken så kan du gjøre det HER

Så, leste du dette første kapittelet, og ønsker å lese hele boken, kanskje til og med hele serien så er den altså ferdigskrevet, og på 8 bøker 😉

 

jernbanefrua.com

8 kommentarer om “Forglem meg ei..

    1. Puuust ut, jeg skal ikke slette meg sjøl 😉 hehe. Men bloggen jeg skrev før jernbanefrua tenker jeg å slette i dag. Sånn det er akkurat nå så er følgere biten borte og da tenker jeg at det er greit å fjerne den, denne her fortsetter som før 😀 Takk for at du reagerte sånn 😀 Det er koselig. Håper du også har finfine dager, syns ikke kommentering akkurat har blitt bedre på det nye her, men får bare se om det vil skje noe med det 🙂

      Liker

  1. Forglem meg ei har jeg lest selv, veldig fin serie 🙂

    Men jeg ser at jeg sliter veldig for tiden, for jeg får ikke opp bilder i innlegget her 😦
    Må få sønnen min til å kikke på dette. Noe har slått seg helt vrangt etter vi ble flyttet hit.

    Godt du beholder denne bloggen i alle fall ♥

    Liker

    1. Ja det var en veldig fin serie 😀 Men angående bilder i de siste innleggene mine (omtalene fra den bloggen som nå er sletta) så tror jeg at jeg gjorde en liten blemme. Ikke helt sikker for jeg ser bildene – av og til, men ja, jeg ser bare bildene av og til.. Så jeg aner ikke om det er min feil, eller om det er noe annet snodig 😮 usikker der altså. Håper du har fine dager 🙂 Frua blir akkurat her, går ingen steder 😉

      Liker

      1. Jeg tror ikke det er din feil, for du er ikke den eneste hvor jeg ikke kan se bildene hos. Og nå forsøkte jeg akkurat å lese innlegget på mobilen, og der var det heller ikke bilder. Så da er det nok noe feil i bloggen. Bør kanskje rapportere inn at du har fått tilbakemelding om at bildene ikke synes for alle?
        Jeg tenkte først at det sikkert var PC’en min som trøblet, men nå tror jeg ikke det lenger.

        Kan være verdt å høre med supporten kanskje 🙂

        Liker

      2. Da tror jeg vel helst at det er en typ generell teknisk krøll av en feil. For jeg også kan av og til se bildene – av og til ikke. Så da må det kanskje være noe rusk i maskineriet et sted 😀 Får tru det retter seg etter hvert, jeg har trua 😉 Men en rapport er kanskje ikke feil? De får vel ikke sett på det før noen sier i fra, jeg har ikke tenkt lengre enn at dette er en liten krøll, men kanskje det er en stor?! Hmm..

        Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s