Pakkenelliker, juletrær og belysning..

Et sikkert tegn på at jula virkelig nærmer seg for meg – er når mutter og jeg reiser «oppover» til Hedmarken for kos og julegavebytte med bestemor, eller «bæssmor» som vi sier. Den dagen var i går og på «sleaføre» reiste vi avgårde. Med uknuselige pakker på planet, knuselige greier baki, country blandede artister av jul på popanlegget og smil i fjesene la vi avgårde.

Pakkenelliker er forøvrig mutters ord på gaver. Tipper det har noe med barndommen hennes å gjøre, å det kan jeg like så det hender jeg sier det sjøl også - til og med mutter ;-)

Etter en liten obligatorisk stopp hos Spar – Mjøsbrua i Moelv var vi snart inne i stua til bæssmor og skravla var i gang. Tidligere husker jeg at besteforeldra mine sa at «vi behøver itte putte på en tiøring hell på deg, for det kverner jamt på luft» 😀 Noe som kort å greit kan oversettes med at jeg skravler, en hel del når jeg er i det lunet, vi ses jo ikke så ofte som en kunne tenkt seg, så bestemor tror kanskje at jeg skravler så «fælt» hver dag hun, men nei. Ofte, men ikke hver dag nei. He he. Det der skjer som regel av av to grunner, å de kan jeg ta for meg en annen gang…

Etter en lang veksling av ord spør vi om ikke hun skal ha frem juletreet sitt i år?! Bestemor er en godt voksen dame, som behøver en hånd eller to ekstra med alt sånt – og joda, visst ville hun ha opp treet sitt, men hun greide det ikke aleine… Jeg har overhodet ikke «svart belte» i å montere plastikk (noe som helst)  juletre. Her i brøtte har vi to nå, ett oppe og ett nede. Det oppe er vårt store, hovedtreet liksom – og vi var nå så lure at vi satte det sammen, klipset på lysene og pyntet. Når jula var over tok jeg av pynten – så blei hele treet med lys skubba inn på gjesterommet. Der står det enda, med lysene på. Klart for pynt. Hehe. Det nede har gemalen allerede montert og jeg har pynta. Nå som vi endelig har halvannen etasje å bruke i huset vårt så begynte jeg i fjor å dele opp pynten. Typ Amerikansk Jul nede, med all pynten jeg og vi har fått fra slekta mi –  og en god «gammeldags» jule / hyttejul oppe.. Men å sette sammen tre, nei det har jeg faktisk aldri gjort før – men det skulle jeg vel greie om jeg tok det rolig?!

Jogga inn på rommet og tok frem de fire delene som bestemors tre består av, og bar det med meg inn i stua. Så begynte «moroa» nederste delen skulle opp i foten, den var grei. Så midterste del før toppen kom på plass. Når toppen var på plass så treet ut som en tremodell av det «skjeve tårn i Pisa» og en hard dump lyd hørtes da den nederste delen raste gjennom foten og slo i gulvet. Den som bor under slo heldigvis ikke tilbake, men vi skjønte jo alle at det var no som ikke stemte. Ned på alle fire å der så jeg tre skruer. Jeg løfta opp «stammen» litt å skrudde å skrudde, men uansett hvem skrue jeg skrudde på – så tippa treet motsatt vei av skruen.

For å si det enkelt, bestemor ville ikke ha gaffateip rundt juletrefoten, så det står nå litt skeivt enda detta treet…..

Neste prosjekt var juletrelysene anno ca 1966. Mutter gikk løs på den oppgaven mens jeg krangla med siste skjeve forsøk med treet. Lysene lyste ikke, så var det å sjekke alle de ørten pærene, settet lyste fortsatt ikke, og plutselig satt mutter med et lys i flere deler. «Hau» her måtte det et nytt sett lys til, antar både alder og den varme sommeren som var tok knekken på lysene, og skuffelsen bredte seg over bestemors ansikt. Det var bare å ta på «hatt og frakk» å traske til nærmeste butikk som hadde juletrelys – Moelv sentrum.

Da vi kom dit måtte jeg stoppe å kjenne litt på klumpen i halsen altså. I Storgata i Moelv står det en del trær med lys på, og ikke bare lys..

På trærne har en god del barn skrevet noen linjer over hva de er glade for på røde hjerter – som henger på trærne. Jeg blei litt satt ut, og en smule rørt av dette påfunnet. Noe så koselig. Den kreative siden av meg falt helt for ett spesielt hjerte – og fotoapparatet måtte frem.

«Jeg blir glad når jeg tegner»

Det var herlig å stå å kikke på alle disse hjertene med takknemlighetsfraser. Mer skal ikke til hos meg altså..

På butikken var det en del varianter å velge mellom, men vi landet på et sett som liknet sånn noenlunde med det hun hadde fra før. Jeg foreslo et sett med trådløse, nesten så jeg fikk lyst til å bytte ut de på treet her hjemme, trådløse juletrelys – nix mer ledning. Hvor genialt er vel ikke det?! Men vi slo tanken fra oss da det var ensbetydende med en ekstra fjernkontroll å trykke på – valgte med ledning og labbet tilbake.

Med friskt mot brøt vi forseglingen og blei stående å kikke på et virvar av ledning…… Ble ikke noe bilde av det, mens mutter kikket sånn halvveis optimistisk på esken så tok jeg noen bilder av figurer bestemor har laget sjøl oppigjennom årene 🙂

Min bestemor har også vært en veldig kreativ sjel altså. Noen få eksempler på figurer hun har laget.. Hun lager ikke så mye mer nå lengre, men er godt kjent i bygda si og omregnet - for sin originale toving og ditto avholdte kurs. Ingen strikk her nei, bare ull..

Ledningen var dobbel og hel. Ut fra kontakten gikk det to ledninger med lys i to rekker. Først måtte vi kveile opp hele greia, dele bunten i to og sette de på treet fra hver vår ende.

Tenker damen allerede har vært bortpå, flyttet og finjustert til nå, he he. Men det blei tre, og det blei lys.

Vel hjemme igjen var det bare å fortsette rolig med alt som sto på vent… Nå er det «bare» fire små dager igjen, og jeg tenker de skal få «bein å gå på» for gemalen jobber netter denne uka. Gårsdagen var fin, det kjenner jeg godt i dag – men får bare begynne et sted å se hvor langt det går 🙂 Hvor lenge gemalen får sove ut etter nattevakt i dag, før jeg river ned noe mens jeg tross alt er så «stille..?!» som bare jeg greier?! Hehe. Tiden vil vel vise..