Ukens bok: Et langsomt Farvel..

// Ikke sponset.

Helene Sandvig forteller sin historie til oss som vil lese.
Jernbanefrua, jeg, leser denne boken – og jeg tenker at det burde absolutt alle andre gjøre også.. Det har vi bare godt av tenker jeg. Både ansatte i helsevesenet, pårørende – og for oss andre med tanke på en fremtid vi vet fint lite om.. Ta sats å les denne utrolig sterke boken, fra bunnen av hjertet mener jeg det.

November 2018 skrev jeg noen ord om Helenes TV dokumentar, et av mine favorittprogram på tittekassa. Les gjerne innlegget.

Helene Sjekker inn..

 

Et langsomt Farvel; Årene med pappas
demens – tvil, sorg og kjærlighet.

• Skrevet av Helene Sandvig.
• Utgitt av Kagge forlag i innbundet format i 2018.
  Nå også ute i pocket.
• Sjanger: Memoarer & Biografier, helse.
• Boken består av 218 ærlige sider. Passe og fin fontstørrelse, noen bilder, journalnotater, og dagboknotater av Helene selv.

 

 

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er veldig glad i denne typen bøker. Bøker som forteller ekte historier, fra hjertet via hendene og ned på papiret.

Bøker hvor man via deres velvalgte ord får tilnærme seg forfatterens utvalgte biter av livshistorie og erfaring. Det er disse bøkene som gir meg aller aller mest å lese. Det er også disse bøkene man kan lære noe av tenker jeg, om ikke helt konkret så kan man få visse følelser og kjennskap til hvordan ting kan oppleves. Og skulle man komme i en liknende situasjon selv en gang, så kan man minnes strofer og andres liknende erfaringer gjennom bøker som er lest, og på den måten også vite at man ikke er, eller har vært helt alene om å måtte stå i det man står i.

Dette er akkurat en slik historie.

 

 

Helene Sandvig og hennes fire søsken hadde en inkluderende pappa, Helge Sandvig. Moren deres gikk bort tidlig på 90 tallet, og i denne historien ble alle fem nødt til å erkjenne at deres flotte pappa forsvant for dem foran deres øyne. Litt etter litt tok demensen pappaen deres fra dem, i takt med at pårørendebiten ble mer å mer utfordrende. Helge Sandvig ville ikke ha hjelp i hjemmet – og hjemmet ville han ikke forlate.

Både diagnosen og hjelpen utenfra lot vente på seg, og imens hadde naturligvis de fem søsknene sine egne og individuelle liv og familier å ta del i. Helene Sandvig giftet seg med sin Pål i Spania, mens pappa Helge var hjemme – for å nevne innholdet av noen få setninger i denne boken..

Et langsomt farvel av Helene Sandvig er en veldig sterk historie fortalt over fem år.

Fra søsknene på ulike vis ble oppmerksomme på forandringer,
til Helge Sandvig døde i 2015.

Det er en dønn ærlig og veldig godt reflektert bok du kan få lese om du ønsker – og jeg vil varmt anbefale deg å gjøre det enten du liker denne typen bøker eller ikke. Helene Sandvik forteller denne historien åpent og rett fra levra. Helene forteller åpent om utfordringene i henhold til farens motarbeidelse av hjelp, til måten de ulike innen helsevesenet arbeidet med og rundt Helge Sandvig. Flere ganger måtte jeg senke boka i fanget for å tenke et par tanker for meg sjøl, før jeg fortsatte å lese.

Her i brøtte har vi stått i flere veldig liknende situasjoner, og for meg så måtte jeg faktisk repetere for meg sjøl at det ikke var fra våre historier jeg satt å leste, det var Helenes. Så ekte er den skrevet. Helene deler av hverdagene og sine tanker disse årene, så lik mine, våre – og med det tenker jeg rimelig allmenne og helt vanlige, menneskelige tanker. Ekte.

En bok til refleksjoner, en bok som forteller at det er haugevis av forbedringspotensiale der ute, som de det måtte angå bør lese. Jeg gjentar meg selv med ord fra innledningen, denne boken bør rett å slett leses av alle.. Jeg setter ingen terningkast på denne historien. Føler ikke at jeg har noen rett til å trille terning på livets historier. Men måten Helene forteller å velger å dele av seg en så sterk periode av livet fortjener minst en sekser. Helene i seg selv er verdt en terning av høyeste valør, syns jeg…