Dager for sidespor…

Nå har det allerede gått en uke siden gemalen ble operert i den ene hofta, og for meg har denne uka egentlig gått ganske fort. For gemalen?! Ikke riktig så fort (de siste dagene) tror jeg…. Her kommer den siste uka vår, meget pent servert 😉

Forrige onsdag ble en lang dag for oss begge. Det gikk vel forholdsvis greit helt til han kom på overvåkinga, men der ble han liggende lenge – veldig lenge. Bedøvelsen satt godt i, veldig godt. Operasjonen tok ca 80 minutter og han var på rommet igjen ca 12 timer etter han ble trillet ut fra det. Anslagsvis nesten 6 timer lengre enn normalen. I dette er vel det meste individuelt, men erfaringsmessig syns de nok at det tok lengre tid. I ettertid var det nok kanskje like greit – selv om han gikk glipp av fotballkampen han ville sett, for det er klart det er smerter involvert i dette her, og de kom..

Torsdagen derimot var han tidlig på beina, igjen var han erfaringsmessig litt utenfor normalen. Han trasket frem og tilbake i gangene med prekestol, møtte meg faktisk ved heisen da jeg kom på sykebesøk 🤠 Fredagen skulle bestå av øvelser, der trodde nok frua at det kom til å stoppe men da han ringte meg på formiddagen var han allerede over på krykker og hadde gått i trapper. Mutter og jeg dro på sykebesøk, og til håndballkampen feiret vi alt sammen med en is. Kirurgen kom innom, og hadde ikke alt tatt så tid så kunne han nok ha reist hjem fredag kveld.

Lørdagen kom, og gemalen skulle hjem. Jeg grugledet meg nok en smule til turen og tida som nå skulle komme. Det er noe med å forlate det trygge og all erfaringen de sitter med på sykehus, især den jeg mangler. Godt var det uansett å få han hjem igjen ♥

Gemalen fant seg godt tilrette i bilen han, å vi reiste hjemover uten noen problemer. Resten av dagen gikk noenlunde problemfritt, og flotte blomster med koselige kort begynte å dukke opp her i brøtte.

Jeg kjenner vel kanskje litt på at jeg burde hatt en sånn nusselig klokke på skjortelomma nå, en sånn som pleiere vanligvis har vettu 😉 Det er jo en tid for det meste nå om dagen. He he he.

Søndag var det avslutning for «Tour of Norway» ingen av oss her er videre interessert i sykkelsport og sykling, men sendinga ville jeg se litt på. Litt moro å se nærmiljøet vi ferdes i fra oven og litt andre vinklinger 😊 Heldigvis var været greit mens det sto på, så gemalen kunne gå litt til og fra.

Mandag og tirsdag forsvant egentlig litt i en døs. Litt utfordringer, litt smerter. Litt av det meste om jeg kan si det sånn, hehe. Det skjer ting i hofteregionen, mest innvendig kanskje, men også og utvendig. Kroppen jobber, å gemalen begynner så smått å kjede seg mens hofta irriterer. En glede var en nydelig blomsterbukett på døra fra kollegaene.

I dag er det igjen onsdag da. Øvelser, trasking og hvile, dagene går mye i det. Jeg skjønner at utålmodigheten til gemalen min vil presse seg på til tider, men i dag fikk han og vi et veldig koselig besøk, så denne dagen kan i alle fall krysses av for en opptur.

Mens han hviler, gjør øvelser eller rusler rundt omkring så pusler jeg litt her hjemme OG leser ♥

Jeg holder på med en veldig god og smått spennende bok. Det er nummer 2 av en rekke jeg tror garantert vil fortsette knallbra. Gleder meg allerede til den neste boka jeg. Skriver om den når jeg har lest den ut 🤠