Øyevitnet. Skyggespill.

//Reklame. Leseeksemplarer fra Panta Forlag.

Med palmesøndagen unnagjort er vi nå godt i gang med påskeuken. Tiden mange omfavner en god krimbok eller to. Jeg tjuvstartet litt med påskekrimmen i år for å kunne fortelle deg om disse to fra Anna Bågstam i tide. Svensk krim er jeg ikke godt kjent med i bokform, spennende.

Om: Øyevitnet, av Anna Bågstam.

Harriet har nesten ikke fått pakket ut sakene sine i farens hus før hun blir spurt om å komme på jobb dagen før avtalt. Samme dag har det skjedd et drap i Lerviken, ikke langt i fra huset. Harriet kjenner mange i området, kan det vise seg at hun kjenner morderen også? Det skal fort vise seg at Harriet ikke er så velkommen som hun først skulle tro, men Harriet er ikke den som gir seg, og tråkker ut på egne veier for å finne morderen. Det skal fort vise seg å bli utfordrende.

Hva syns jeg om krimboken Øyevitnet?

Det lå noe sterkt i bunnen i denne boken, men jeg strevde litt med å få «hull» på stemningen jeg skulle lese og tolke den i. Jeg opplevde en delvis distansert tone i starten, men den viste seg etter hvert å være nødvendig for å pense meg inn i en intens leseopplevelse. Dette var en kruttlapp av krimbok som jeg tidvis måtte konsentrere meg for å lese – på grunn av ledetrådene og historien som stadig vekk skrifter spor på detaljnivå samt bruken av noen litt mer uvante ord enn jeg har lest på en stund. Jeg fikk med andre ord tenkt litt, og en natt våknet jeg faktisk da jeg drømte om en scene fra boken. Da er det med andre ord intense perioder. Anna Bågstams språk og sans for etterforskning minner meg i denne boken tidvis om vår egen Jørn Lier Horsts serie om Wisting, nær, men ikke for nære – en balanse der på en god krims helt egen måte. Den avsluttet på en spennende og nysgjerrig måte – så det var godt jeg hadde neste bok klar.

Når telefonsignalene slår inn litt utenfor Lerviken dukker det opp et anrop på telefonsvareren. Det er en ⚃ fra meg.

Om: Skyggespillet, av Anna Bågstam.

Skyggespillet er bok nummer to i krimserien ‘Mordene i Lerviken. Harriets beste venninne Lisa har muligens blitt kidnappet, det siste Harriet hørte fra henne kan tyde på det – og ikke lenge etter oppstår en brann på treningssenteret til Lisas kjæreste! Harriet er personlig engasjert, mens hun iherdig forsøker å finne Lisa blir hun holdt litt på avstand. Så flyter et lik med omfattende syreskader inn til land, jakten på gjerningspersoner kan begynne. Samtidig har Harriet nok å holde på med ellers i livet også da et nytt lik blir funnet delvis dekt med stein! Mye tyder på at intensiteten opprettholdes i seriens andre bok.

Hva syns jeg om krimoppfølgeren Skyggespillet?

Starten på denne boken likte jeg en god del bedre enn den første. Et mer personlig og inkluderende språk, en varmere innledning og bedre flyt i helheten syns jeg. I det hele tatt likte jeg den andre boken bedre enn den første på nær alle områder – jeg syns den er bedre balansert og oversiktlig i handlingen enn den første, og jeg skjønner at jeg liker bøker best når personlige betraktninger og følelser er godt ivaretatt. Spenningsnivået er det ingenting å si på, skildringene er godt detaljerte og etterforskningen(e) en skikkelig god påskekrim verdig.

På skrivebordet står det en bærbar pc, på skjermen lyser en terning. Den har ⚄ øyne fra meg.

📚 Det er to verdige og velskrevne krimbøker jeg legger fra meg etter noen veldig spennende dager. Det er nok av spenning i dem begge, og gode forkledninger for oss lesere slik at løsningene ikke ligger for enkle. Denne serien fortsetter – så det blir mer fra Lerviken etter hvert 🤩

Anbefales varmt til alle som stortrives med en god krimbok eller to mellom hendene. Den første især til krimelskere som digger når tingenes tilstander skifter brått. Den andre for de som favoriserer en stigende kurve av spenning. Men – for å virkelig forstå Skyggespillet bør man nok ha Øyevitnet i bakhånd.