Vingeslag 1. Ulmende krefter, av Jane Mysen.

Jane Mysen er ingen ukjent forfatterinne innen serieromaner. Hun har tidligere skrevet de tre seriene Utvalgt av Gudene, Barn under månen og Flammedans. Av disse har jeg tidligere lest Barn under månen, en serie jeg likte godt – og nå fredag, 15.05.20 står første bok i en helt ny serie fra Jane ute i butikkene. En serieroman med handling fra Trøndelagskysten, og vi lesere blir hintet om at serien både vil inneholde mystikk og spenning 📖 Vingeslag.

Vingeslag 1: Ulmende krefter.

Trondhjem 1862: Med barn i magen har Gjertrud flyktet fra Søsterskapet hun var medlem av, og dets regler i Tyskland – til Trøndelagskysten i Norge. Maria kommer til verden og Gjertrud slår seg til ro sammen med fiskeren Agnar. Sammen får de datteren Solveig som ikke er like heldig med helsen. Livet går sin vante gang helt til seriens første bok starter. Åfjord 1880: Maria begynner å nærme seg gifteklar alder. Da begynner så smått Søsterskapet å innhente Gjertrud. Noen har holdt øye med dem hele tiden, og Marias skjebne var bestemt allerede før hun var født, og nå begynner ting å røre på seg!

Mitt førsteinntrykk av serieromanen Vingeslag.

At denne serien kommer til å inneholde mye spenning og mystikk tviler jeg ikke et sekund på. Jane Mysen skriver veldig fengende, og denne første boken er varm, smekkfull av innhold og avslutter ganske så spennende syns jeg!

Maria kjenner på den første – men håpløse forelskelse i barndomsvennen Andreas, men faren hans, Presten er alvorlig syk og får Andreas til å avlegge et løfte for fremtiden på dødsleiet. Samtidig ønsker faren at Maria skal gifte seg med den velstående Kristian, noe Maria slettes ikke vil. Men selv om hun har moren på sin side blir giftermål bestemt! Moren vil ikke at Maria skal gifte seg, ikke med noen. Hvorfor ikke? Og hvorfor synes Helga urtekone å følge med Maria hele tiden, å dukke opp når hun minst venter å se noen? Dette var bare litt og løst om handlingen. Spørsmålene hoper seg opp her 😊 Selv om man som serieleser fort kan tenke seg både det ene og det andre, så er det slettes ikke gitt at det blir som forutsett, mang en gang tar forfatteren helt andre veier, og naturligvis avslutter denne første boken så spennende at det nesten ikke skulle «vært lov» å avslutte på den måten.

På en stein like ved et brennende og idyllisk bål ligger en terning med ⚅ mørke, intense øyne fra meg. De forelskede enser den nok ikke, de har kun øyne for hverandre i samtale rundt deres høyst usikre fremtid sammen.

Denne førsteboken er ulidelig spennende! Jane Mysen skriver så levende og velformulert. Det er en intensitet så sterk at jeg nesten kunne sammenlikne meg selv med Helga urtekone, på den måten at jeg (også) er så heldig å få med meg alt, kanskje?!

Jeg favoriserer serieromaner med masse innhold og lite dødtid, denne førsteboken virker så langt av være en av dem❣️

Det eneste jeg ønsker meg, og inderlig håper – er at serien kan fortsette å bli utgitt med mykere permer! Jeg personlig er ikke noe videre glad i de litt stivere bokpermene når jeg leser seriebøker. Det er naturligvis smak og behag, men jeg liker de best når de er «medgjørlige» å holde i, især siden jeg tar vare på dem!

Liker du – som jeg mystikk og spenning i serieromanene du velger deg å lese? Da bør du ikke la Vingeslag gå fra deg! Jeg er som nevnt veldig spent på fortsettelsen, og håper inderlig at intensiteten vedvarer utover i serien❣️