Bok 2 av denne nye serieromanen til Kristin S. Ålovsrud står i dag, 15.05.20 ute i butikkene, og med den skrider handlingen fremover på flere og ulike måter. Jeg har ikke pleid å skrive om bok 2 av en serieroman på denne måten før, men dette er virkelig en intens og spennende serie – samtidig er det 80 år siden andre verdenskrig startet, og det er viktig at vi ikke glemmer. Denne serien syns jeg virkelig at de yngre generasjoner bør lese!
Gikk du glipp av min anmeldelse av første bok i serien kan du lese den under, men nå fortsetter den spennende historien fra andre verdenskrig på Nedre Romerike. Lillestrøm 9.april 1940.
Blomster og blod 1. Mot Stupet.
Blomster og blod 2: Venn eller fiende?
9.april 1940. Blücher er senket og bombene faller mot Kjeller Flyplass. De tre venninnene befinner seg like ved Lillestrøm togstasjon, og løper i skjul ned i undergangen mellom togsporene. Der nede møter de en helt spesiell familie, og alvoret går sakte opp for dem. Da det første angrepet roer seg deler de seg hvert til sitt. Senere evakuerer alle tre til Rælingen, mens karene på hver sin måte enten prøver å holde hverdagen i gang – eller gjør seg klare til kamp. Men er alle på samme side fra nå av? Ingenting er «bare» når venninnene kommer fra ulike hjem. Spenningen stiger, på flere måter!
Hva syns jeg om fortsettelsen av serieromanen Blomster og blod så langt?
For en fortsettelse. Jeg fikk denne boken i posten for 3 dager siden, og jeg leste den ut på få timer. Dette er intenst på flere plan!
Det er helt tydelig at Kristin S. Ålovsrud har brukt mye tid, krefter og interessert glød og varme for tematikken, for både research og oppsett av (også) denne boken. Jeg satt klistret til siste side var lest. Kristin skriver veldig godt, oversiktlig og lettlest feier historien fremover. Serieromanens bok 2 er fullstappet av handling med en varig intensitet. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke leste boken med hvilepuls.
Det er vanskelig å sette terningkast ved noe så sterkt. Kristins historie om de tre venninner er mektig, sannheten sår og emosjonell – sammen er det perfekt satt sammen til en serieroman man kan kjenne på kroppen. Så nært, men likevel fjernt lander nok en terning med ⚅ øyne ned på bakken fra meg.
Jeg håper alle som har interesse for Norsk krigshistorie finner denne serieromanen. Kristins historie om Kari, Judith og Eivor er så levende fortalt at jeg er neimen ikke sikker på om jeg gleder, eller gruer meg til fortsettelsen i bok 3 som kommer i juli. Men leses skal den❣️
Jernbanefrua 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.