Reklame | Viktoriahavn, Panta Forlag.
Så er det tid for å dykke ned i mordene i Viktoriahavn på ny. Bok 2 i trilogien er ute nå, og det var vel med en viss skrekkblandet fryd jeg satte meg til rette i hjørnet av sofaen. Jeg har ikke glemt Galgedans, det har kanskje ikke du heller?
Har du ikke lest Galgedans ennå så anbefaler jeg sterkt å lese den først, legger ved anmeldelsen under her! Man kan nok lese de hver for seg men, det er et par ting (minst) som man automatisk vil forstå hakket bedre ved å ha lest den første først.
Viktoriahavn, av T.H. Håvardsen
Viktoriahavn 1795.
Unge Alice skal giftes bort til Prost Lowd mot sin vilje. Prosten og faren er mektige menn, en av dem er da kanskje også far til hennes barn – et merkelig barn å se til. Det er kveld, og bare seks personer er tilstede i kirken, ikke fler enn nødvendig for å få ærendet utført. Alice på sin side vil heller dø enn å giftes til den forferdelige prosten. Ute blåser det opp til storm og lite vet Alice, at få av dem ser morgendagen.
Tuva’s historie. 1991 – 2018
Etter en bilulykke for mange år siden blir Tuva lam og havner i rullestol. Hun møter etterhvert Michael som hun tror er verdens beste mann, og i all ulykke hun opplever, så får de sønnen Gabriel som Tuva er svært glad i, og knyttet til. Noen år senere kommer Nathaniel, regnbuebarnet. Men, en ny storm er på vei – eller slapp ikke stormen i 1795 helt taket?!
Flere karakterer er med, uttallige hendelser, mange mareritt – sterkt og intenst fra første side. Og om ikke det var nok, familien Ness fra Galgedans er tilbake.
«Min seng har fire hjørner.
Fire engler våker over meg»
Sitat: Gjentakende ✨ Viktoriahavn.
Mine tanker om Viktoriahavn
Tor-Håkon har gjort det igjen. Servert spenning og grøss, drama og en dose kjærlighet, i en og samme bok!
I Viktoriahavn blir du «kastet» rett inn i starten på slutten, stormen. Groteske skildringer og høy puls gjennom hele prologen men, når man er helt «på høyden» av alt sammen så senker roen seg ned. Helt ned, og du blir tatt med til begynnelsen og 1795 – der alt sammen egentlig begynner, og pulsen stiger på ny.
Det er noe helt eget ved helheten i alt Tor – Håkon skriver, og ikke minst måten han skriver det på. Erfaringene han har innenfor alle detaljene er så innholdsrike, skildringene så intenst troverdige, skrevet av en som vet! Språket så lunt. Nært og varmt som en god roman trenger på den ene siden, intenst spennende og grøssende på den andre. Han får frem hele spekteret i løpet av få linjer, likevel i verdighet for temaene – og han vet hva som får leseren til å glemme tid og sted – handling!
Handlingen er delt opp slik at du kan lese kapitler fra 17/1800 tallet, og Tuva’s historie fra 1991 og fremover. Mellom der får du kapitler som forteller historien til andre karakterer. Det er balanse gjennom alt sammen, akkurat når du vil ha mer – så får du noe annet, alt sammen leder fremover. Det finnes ikke et eneste kjedelig øyeblikk fra du kommer i gang men, det er mange såre tematikker og budskap i denne oppfølgende romanen også. Temaer som røsker og vil fortsette å røske hardt i hjerterota. Jeg skulle gjerne omfavnet Tuva med en klem!
Iskaldt mesterverk!
Terningkast ⚅
⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️ ⭐️
«Komplett perfeksjon!» skrev jeg om den første boken, Galgedans – fortsettelsen skuffer ikke! Jeg likte denne nesten bedre enn den første da den bygger oppunder enda litt mer. Den gir, selv i all sin uhygge mersmak mot den siste boken i trilogien, som vi må vente på!
Viktoriahavn minner meg bittelitt om «The Shining» fra 1980, især prologen. Scenen hvor Jack (Nicholson) har vandret rundt i huset å skremt kona og sønnen opp til bristepunktet. Så minner meg den litt om «The witches of Eastwick» og jeg skjønner at det er Jack Nicholson’s tolkninger av de to ulike rollene jeg kjenner på, inn til margen.
Men, hva skjedde så egentlig i Viktoriahavn? Det er noe du så absolutt bør finne ut hvis grøss, krim og spenning er noe for deg!
Jernbanefrua 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.